– Det var en feil av NRK ikke å omtale denne dommen, sier VG-redaktør Gard Steiro til Klassekampen.
De siste dagene har flere rettet kritikk mot NRK-serien «Ingen elsker Bamsegutt». Etter at det ble kjent at såkalte Bamsegutt ble dømt for seksuallovbrudd mot seks barn i 1991, har NRK fått massiv kritikk for ikke å opplyse om dette i dokumentaren om ham.
– Hvis NRK mente at dommen ikke kunne omtales, måtte konsekvensen ha vært at de droppet hele dokumentaren, sier Steiro.
Søndag ettermiddag besluttet NRK å trekke serien midlertidig fra nettspilleren for å gjøre endringer. Klassekampen har vært i kontakt med journalist Tore Strømøy, som viser til NRK (se undersak).
– Sympati med prosjektet
I «Ingen elsker Bamsegutt» følger Strømøy en ufør nordmann i 60-årene som har flyttet til Filippinene med sin kone og tenåringssønn. Familien ønsker å flytte hjem til Norge, men har ikke økonomi til hjemreisa og har kjempet i flere år for å få hjelp av offentlige myndigheter.
Serien forteller i detalj om Bamsegutts barndom og voksne liv, men den opplyser altså ikke om dommen mot Bamsegutt fra 1991.
Flere av de fornærmede i saken har kritisert NRK for ikke å omtale dommen. Ifølge NRK ønsket Bamsegutt selv at den skulle bli nevnt i dokumentaren.
Da Klassekampen ringer VG-redaktør Gard Steiro, kommer han rett fra et møte hvor hele redaksjonen har diskutert hva VG ville gjort i en tilsvarende situasjon.
– Mange har egentlig sympati med Strømøy og hans prosjekt: å tale saken til mennesker som faller utenfor systemet og sliter med å nå gjennom i det offentlige. Mange medier kunne nok ha løftet flere saker av denne typen, sier Steiro.
– Når mediene i dag er så kritiske til Strømøy, er det også verdt å reflektere over at mediene ikke oppdaget den såkalte Nav-skandalen tidligere.
– Skader hans sak
Likevel er Steiro tydelig på at NRK begikk en feil ved ikke å inkludere dommen i dokumentaren. Det er viktig for både seerne og for «Bamsegutt» selv at hele historien blir fortalt.
– At dette kommer ut etterpå og på denne måten, skader hans sak. Når man forteller denne typen historier, er de som blir omtalt, tjent med at alt kommer ut. Dette er galt overfor leserne, men også en veldig uheldig situasjon for hovedpersonen.
Steiro mener VG ville gjort en annen vurdering enn NRK.
– Alle mediehus har stått i den problemstillingen, hvor det dukker opp opplysninger underveis som er ufordelaktige for historien, sier Steiro.
Aktivist og journalist?
I Aftenposten ser de seg ofte nødt til å la være å fortelle historiene til sårbare personer, forteller sjefredaktør Trine Eilertsen.
– Vi er de profesjonelle, og vi må hjelpe kilden med å forstå hvilken rolle de kan få i en sånn fortelling, sier hun.
Og derfor burde NRK vurdert annerledes i «Ingen elsker bamsegutt», mener Eilertsen. Hun reagerer blant annet på at den 15 år gamle sønnen til «Bamsegutt» identifiseres i serien.
«Dette er galt overfor leserne, men også en uheldig situasjon for hovedpersonen.»
— Gard Steiro, sjefredaktør i VG
– Jeg klarer ikke å se for meg at vi hadde identifisert ham. Sønnens situasjon gjøres mye vanskeligere når han kanskje skal tilbake til Norge og har fått brettet ut familiehistorien sin på tv.
Dessuten sier Eilertsen at programleder Tore Strømøy opptrer som både aktivist og journalist i serien.
– Strømøy har et klart mål med sin historie, og det er at Bamsegutt skal få reise hjem. Det kan se ut som at han har utelatt viktig informasjon, som denne sedelighetsdommen, for at historien skal bli mer spiselig for publikum.
Likner «romkvinne-saken»
I 2013 måtte NRK beklage for en reportasje sendt på Dagsrevyen om en romkvinne dømt for menneskesmugling. Kvinnen opplevde dommen som urettferdig. I reportasjen unnlot imidlertid NRK å nevne at kvinnen også var dømt for å ha medvirket til overgrep av sin mindreårige datter.
Medieforsker Gunn Enli sa den gangen at saken ville gi «bensin på bålet til dem som allerede er kritiske til NRK».
– Det er overraskende at dette skjer igjen, sier Enli til Klassekampen.
Hun mener NRK i begge tilfeller bevisst fører seerne bak lyset.
– Man holder visse deler av historien skjult for å forsterke andre deler. Det er et dramaturgisk virkemiddel for å få seernes sympati og framstille saken til fordel for hovedpersonen.