Fenger og overrasker

Kvartettene Superless og The Bridge er aktuelle med to forfriskende album.

Chris Monsen10. nov. 2023

SUPERLESS: Har det gøyere enn de ser ut som her. Rodrigo Amados the Bridge får klare seg uten bilde. Foto: Thor BrødreskiftSUPERLESS: Har det gøyere enn de ser ut som her. Rodrigo Amados the Bridge får klare seg uten bilde. Foto: Thor Brødreskift

Rodrigo Amado: The Bridge

Beyond the Margins

Trost

Superless

Øyvind Jazzforum

Den portugisiske saksofonisten Rodrigo Amado har de siste to tiårene hatt en imponerende aktivitet, enten med faste ensembler som Motion Trio og The Attic, eller i samarbeid med musikere fra andre kanter av verden. Eksempelvis har Amado spilt med Paal Nilssen-Love og med et helnorsk ensemble på albumet «We Are Electric» fra 2021.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Album

Corook28. feb.

Committed to a Bit | Atlantic/Warner

I toppform er denne Nashville-baserte, Berklee-utdannede pop-eksentrikeren nøyaktig hva verden trenger mer av akkurat nå, med nok they/them energy til oss alle. Samtidig tenderer 30 år gamle Corook mot å bli i overkant fjollete, når tøys og tull blir overtydelig kamuflasje for livslede og framtidsfrykt. For la oss stoppe opp ved de sangene som virkelig dirrer – og da mener jeg ikke den som begynner på en Adrianne Lenker-konsert i Texas. Nei, merk særlig akustiske «Joke’s on Me», om å bli såra av internett-dritt, og avsluttende og selvforklarende «OK Getting Older». Sistnevnte var briljant på ep-en «Serious Person» (2023). Den er bedre her.

Sam Fender28. feb.

People Watching

Den britiske Bruce kommer åpenbart ikke fra New Jersey, men fra North Shields ved Newcastle – som garantert er arbeiderklasse nok – med tekster som kunne vært overskuddsmateriale fra Springsteen-sangboka. Ja, her er det til og med vers som begynner: My old man worked on the rail yard. Og selvsagt er det et problem at heartland-rocken til Fender mangler originalitet, akkurat som det er et problem at sangene mangler språklig presisjon til å uttrykke alle de store følelsene han føler. Da er det dessuten ingen fordel å ha med Adam Granduciel fra War on Drugs som produsent. Låtene blåses opp og får litt smør på flesket uten å tåle den ekstra vekta.

Darkside28. feb.

Nothing

Darkside vil tømme øyeblikkene for innhold. Det er en umulig oppgave.