DebattIsrael og palestina

I natt jag drömde

Arild Rønsen (Oslo)
MUSIKKENS KRAFT: Her Cornelis Vreeswijk, Fred Åkerström (midten) og Gösta ”Skepparen” Cervin på Vietnamdemonstrasjon på Hötorget i Stockholm 28. august 1965. FOTO: WIKIMEDIA COMMONSMUSIKKENS KRAFT: Her Cornelis Vreeswijk, Fred Åkerström (midten) og Gösta ”Skepparen” Cervin på Vietnamdemonstrasjon på Hötorget i Stockholm 28. august 1965. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Nei, Aslak Heika Hætta Bjørn (Klassekampen 2. november). Jeg mener selvfølgelig ikke at et kriterium for å være heltidspolitiker i Rødt bør være at man er enig med meg i ett og alt. Ei heller at kandidaten skal gå opp i svensk eller amerikansk visesang.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Krf

Kristelig magemål

Valgkarusellen snurrer ufortrødent videre. Friske utspill står i kø. I Klassekampen 17. juli forkynner Handle Rasmus Bjuland, ungdomsleder i Kristelig Folkeparti, at partiet gjerne kan regjere uten Venstre, men heller med Frp. Ja vel, nei. Dette kommer altså fra et parti som kjemper hardt for å i det hele tatt å overleve som politisk kraft. Det vil si å komme over sperregrensen på fire prosent.

Øystein Skar
Surrogati

Bere-mor fortener betre

I Klassekampen 16. juli skriv Sunniva Yndestad om «surrogati-industrien». Først retorikken: Surrogati tyder ‘(dårlig) erstatning’, jamfør Bokmålsordboka. Norsk ‘surrogati-mor’ og ‘surrogat-barn’ ligg langt unna sakleg ordbruk og er lite å sjå i politisk debatt ute i Europa. I Frankrike er det ikkje brukt i det heile – ordet er ‘mère porteuse’ (‘bere-mor’; ho som ber fram barnet). Barnet blir berre omtalt som ... ‘barnet’; eit barn er eit barn.

Sylfest Lomheim
Israel

Israel-apologeten Morten Traavik

Morten Traaviks følelsesladede «reisebrev» fra besøk hos gamle venner i Israel i Klassekampen 15. juli er prototypen på normalisering av det perverse. Den kunne vært skrevet av Israels propagandakontor. Han setter «apartheid­staten» i gåseøyne, han skriver at palestinere i Israel har samme rettigheter som andre borgere («bortsett fra militærtjenesten»). Han beskriver folkets triste skjebne slik: «Alle israelere, fra legendenes Massada til badebyen Eilat i sør, lever under en himmel som når som helst kan fylles av prosjektiler av alle størrelser og kalibre fra absolutt alle himmelretninger». Israel er «kringsatt av fiender», som alle gode nordmenn kan identifisere seg med, antyder Traavik. Nei, Israel er ikke Norge i 1940.

John Y. Jones