Av alle leker vi leker med de døde, liker jeg best den der vi forestiller oss hva de hadde ment om ditt og hva de hadde tenkt om datt. Og allerede før jeg så «Dear Mama», årets store dokumentarserie om mor og sønn Shakur, hadde jeg stilt meg spørsmålet om hva Tupac ville tenkt og sagt om Black Lives Matter og utviklingen av woke-begrepet. Jeg tipper han hadde vært i fronten av førstnevnte, og jeg kan høre ham for meg adressere sistnevnte – som bare enda en gang der den hvite amerikanske høyresida snur afroamerikaneres forsøk på frigjøring opp ned, og til og med klarer å gjøre woke til et skjellsord. Det er et poeng som går tapt i den norske oversettelsen av woke og særlig anti-woke. Vi har ikke full forståelse for forholdene der borte.
Den smertefulle sagaen om Afeni og Tupac Shakur.
Ingen kjære mor
