En vill ferd inn og ut av andres tekster førte Erlend O. Nødtvedt (f. 1984) fram til romaner som «Vestlandet» (2017) og «Mordet på Henrik Ibsen» (2021). Den siste nærmer seg Ibsens år i Bergen med en mesterlig blanding av stilnivåer. Også Nødtvedts diktsamlinger, fra debuten med «Harudes» (2008), er vel verd et studium, eller bedre, nytelse. Nødtvedts dialoger med eldre litteratur og språkformer har et litterært overskudd få forfattere i hans generasjon viser maken til.
Olav Nygards seng trer fram som et temmelig uoppredd hvilested i Erlend O. Nødtvedts femte diktsamling.