DebattStrømprisutvalget

Balansekunst på slak EU-line

VEKSELSTRØMMEN: Olje- og energiminister Terje Aasland fikk sannsynligvis akkurat de svarene han ønsket seg da han mottok strømprisutvalgets rapport «Balansekunst» 12. oktober, skriver Jon Ivar Liverød. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTBVEKSELSTRØMMEN: Olje- og energiminister Terje Aasland fikk sannsynligvis akkurat de svarene han ønsket seg da han mottok strømprisutvalgets rapport «Balansekunst» 12. oktober, skriver Jon Ivar Liverød. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

Rapporten «Balansekunst» fra strømprisutvalget gir bare svarene regjeringen forventet og håpet på. Men så ble nok ikke de riktige spørsmålene stilt i mandatet heller. Rapporten gjennomsyres av EUs forutsetning om at elektrisitet er som en hvilken som helst vare, som så friksjonsfritt som mulig må flyte i hele EØS-området. Eneste forutsetning i teorien om fullkommen konkurranse som er oppfylt i «det indre» kraftmarkedet, er rasjonell adferd og profittmaksimering.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Boligpolitikk

Vi trenger en stor og god bolig­ut­leier

Det vi nå trenger, er en organisasjon eller et selskap som leier ut gode boliger til rimelig pris. Selskapet må ha en viss størrelse, det må være solid og ikke ha profitt som formål. Det bør bygge nye boliger til det vi tidligere kalte «husbankstandard», og det bør kjøpe opp nye og brukte boliger som legges ut på salg. Boligtilbudet til utleie kan ikke lenger baseres på at mange nok vil leie ut sin såkalte sekundærbolig. Boligene må åpent legges ut for leie og bør ha et depositum som tilsvarer 3–6 måneders husleie. Husleien bør dekke vanlig drift av boligen, som i et borettslag, men uten nedbetaling av gjeld. Det vil si at utgiftene til bygging, kjøp og til større vedlikeholdstiltak av hus og bolig, og dermed eventuelt gjeld, bæres av eieren, som jo også er den som får verdistigningen av eiendommen.

Hl-senteret

Svar til Døving

Cora Alexa Døvings svar på kritikken av HL-senterets manglende fokus på palestinere og muslimers lidelser etter 7. oktober viser at hun ikke forstår kjernen i kritikken. Døving starter med å hevde at palestinere ikke blir drept fordi de er muslimer eller fordi islamofobien i vesten øker. Massedrap på muslimske liv har ofte blitt legitimert ved å undergrave deres menneskelighet, verdier og levemåter, fra USAs «krig mot terror» globalt til Israels pågående folkemord. Jeg ønsker derfor å gjenta poenget: Mange muslimer opplever at drapene på palestinere legitimeres av verdenssamfunnet, og senker graden av agering for å stoppe Israels terror, fordi majoriteten av ofrene er muslimer og fordi palestinere gjentatte ganger fremstilles som terrorister av den israelske staten og allierte land. For å forstå hvordan dette føles på kroppen, kan Døving og andre forskere gjøre en øvelse: Sett dere inn i en palestiners perspektiv, som i nærmest to år har hørt «Ja, men hva med Hamas?» hver gang Israel målrettet bomber sivile – barn, kvinner og menn – i hjem, sykehus, skoler og flyktningleirer. Antisemittismen var den mest sentrale formen for rasisme bak Holocaust. Gjennom århundrer ble jøder kalt for «fremmede» og «truende» for Europa.

Russland

FORs posisjon

Gabriel Fliflet spør i Klassekampen 22. august om hva vi i FOR mener om det russiske regimet. Svaret er at FOR ikke har vedtatt noen analyse av Russland. Om Russland er reaksjonært eller ikke, er irrelevant. Vi er imot all militær bistand til regimet i Kiev fordi dette ikke er noen støtte til folket i Ukraina, hvor 69 prosent sier at de vil ha umiddelbar fred. De 85 krigsmilliardene som stortingspartiene er enige om å gi bare i år, er del av den samme strategien for vestlig global dominans som ligger til grunn for Irak-invasjonen, Libya-bombinga og samarbeidet med Israel.