DebattIran

Iranernes frihetskamp må stå på egne ben

2026 startet mørkt. USA gikk til angrep på Venezuela. Samtidig kommer Trump med absurde og farlige uttalelser om Grønland, og gjentatte trusler mot blant annet Colombia, Cuba og Mexico.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Arbeid

Svar til Ebba Wergeland

Sykefraværet i Norge må ned. Da må alle gjøre mer, og vi må jobbe med den helsa vi har. Regjeringen sendte derfor før jul ut forslag om tydeligere krav til både sykemeldte og arbeidsgivere. Forslagene er en oppfølging av IA-avtalen, som ble undertegnet av partene i arbeidslivet i februar, og en del av regjeringens plan for en friskere befolkning. 31. desember beskriver Ebba Wergeland i Klassekampen forslagene som et tap av rettigheter for arbeidstakere og en trussel mot sykelønna. Det er direkte feil.

Forsvarsindustri

Vet poli­ti­kerne hva som står på spill?

Stortinget skal om kort tid gi sin tilslutning til at Regjeringen kan bruke 19 nye milliarder på å styrke norsk forsvarsevne gjennom kjøp av system for langtrekkende presisjonsild. For oss i fagbevegelsen har det alltid vært viktig å stå sammen og slutte opp om norsk industri og norske arbeidsplasser samt nasjonal sikkerhet når det trengs – og nå trengs det. I spørsmålet om anskaffelse av langtrekkende presisjonsild, som nå ligger til behandling i Stortinget, har Forsvarsmateriell kastet ut det europeiske alternativet fra KNDS, til fordel for et sørkoreansk alternativ. KNDS har invitert til samarbeid med norsk industri (Aker Solutions og Kongsberg Defence & Aerospace med dets nettverk av underleverandører) for produksjon, vedlikehold og videreutvikling av systemet og dets kapasiteter i et europeisk perspektiv. Istedenfor for å ivareta norske interesser, ved å bygge opp vår egen forsvarsindustri og understøtte Kongsbergs enestående teknologi på navigasjonssystemer og missiler, så velger man det man tror er et billigere system, levert raskere. Noe man ikke vet med sikkerhet, i og med at det europeiske systemet er kastet ut av konkurransen før den er begynt. Dette er dårlig industripolitikk, dårlig sikkerhetspolitikk og en svært dårlig fagligpolitisk beslutning for norsk industri. Å bli en del av den europeiske løsningen vil for norsk forsvarsindustri være av historisk sikkerhetspolitisk betydning. Lærdommen fra Ukraina, årevis med global verdikjedeproblematikk etter koronapandemien, samt stormaktenes inndeling av verden i «interessesfærer», viser at strategisk viktige anskaffelser må kontrolleres fra vårt eget kontinent. Avhengigheter på leverandørsiden må gjensidig knyttes til våre allierte i nærområdet.

Wisting-feltet

Wisting er ikke løsningen

Rødt er ikke alene om å være mot Wisting. Men jeg ta det som et kompliment at Stian Pettersen Sagvold i Fellesforbundet tar oss på større alvor som industriparti enn SV og MDG, og adresserer Rødt i et innlegg i avisen. Som jeg har uttalt i Klassekampen, mener Rødt at karbonfangst og -lagring er en mer framtidsrettet næring enn å gå løs på et nesten rent oljefelt langt, langt nord, som altså er avhengig av kraft fra land for å realiseres. Dette pekte også Equinor på i et notat i 2024 om Melkøya, der de blant annet skrev at «et slikt anlegg vil styrke kraftforsyningen i Finnmark og samtidig videreutvikle Norges posisjon som CCS-aktør». Å tvinge Equinor til å gå for karbonfangst og -lagring som løsning på Melkøya ville ikke bare spart landsdelen for en anspent kraftsituasjon og økt press på naturen, det ville også gitt enda flere oppdrag til norsk leverandørindustri. Jeg synes det er betenkelig at Equinor skryter av denne teknologien på powerpointpresentasjoner og i utlandet, samtidig som både Equinor-ledelsen og Energidepartementet vender tommelen ned for en slik satsing her hjemme. Rødt er også bekymret for hvilke konsekvenser nedgangstidene i norsk olje og gass vil ha for industrien, både direkte og indirekte. Men disse utfordringene støter vi på uavhengig av Wisting, som først vil realiseres om mange, mange år dersom prosjektet blir noe av. Nedgangen vi nå ser, skyldes ikke minst at investeringene har blitt holdt kunstig høye gjennom oljeskattepakkepolitikken på Stortinget, som ga kunstig høye investeringer innenfor et kort tidsvindu. Samtidig vil ikke olje- og gassnæringen forsvinne over natten. Likevel må vi møte potensielle nedgangstider politisk, blant annet gjennom satsing på ny teknologi og annen industri. Karbonfangst og -lagring har jeg allerede nevnt.