– Helt uavhengig av hva man måtte mene om konflikten mellom Israel og Hamas, er dette helt urimelig, sier Halfdan Freihow.
Han er Adania Shiblis norske redaktør i Cappelen Damm. Da Klassekampen ringer, sitter han på et tog på vei mot Frankfurt.
I morgen åpner verdens største bokmesse i byen, Frankfurter Buchmesse. Men de siste dagene har flere forlag, organisasjoner og forfattere tatt avstand eller trukket seg fra mønstringen.
Den palestinske forfattere Adania Shibli, som delvis bor i Berlin, skulle etter planen bli tildelt den gjeve litteraturprisen LiBeraturpreis førstkommende fredag. Men like før helga kunngjorde Litprom, foreningen som deler ut prisen, at seremonien vil bli utsatt på grunn av Hamas’ angrep på Israel.
Utdelingen vil altså ikke finne sted under bokmessa. En samtale mellom Shibli og hennes tyske oversetter er også blitt avlyst.
Viser til konflikten
Klassekampen har bedt både bokmessa og Litprom om å utdype hvorfor Shibli ikke kan få prisen nå. Begge svarer med å vise til en uttalelse på Litproms hjemmeside:
«På grunn av krigen startet av Hamas, som millioner av mennesker i Israel og Palestina lider under, har Litprom besluttet ikke å avholde prisutdelingen av LiBeraturpreis på Frankfurt bokmesse.»
I sin uttalelse skriver Litprom også at de leter etter et passende format for utdelingen på et seinere tidspunkt – og at det aldri var et spørsmål om å trekke prisen.
Men at dette skjer på en bokmesse, som burde være «arnestedet for ytringsfrihet, utveksling av kultur og litterær kvalitet», er ille, mener Halfdan Freihow.
– Romanen til Shibli har ingenting med den pågående konflikten mellom Hamas og Israel å gjøre, sier forlagsredaktøren.
«Jeg blir boikottet»
Shiblis siste roman, «En liten detalj», ble utgitt på arabisk i 2017 og oversatt til norsk i fjor. I mai gjestet hun Norsk litteraturfestival på Lillehammer.
I et intervju med Klassekampen snakket Shibli blant annet om boikott av Israel: «Jeg forteller ikke noen hva de skal gjøre. Å boikotte eller ikke boikotte er et personlig valg. Men min erfaring er at jeg som palestiner blir boikottet.»
Shibli hadde ikke anledning til å kommentere saken overfor Klassekampen i går, men hennes amerikanske utgiver New Directions har uttalt at det ikke er riktig, som Litprom har hevdet, at Shibli har gått med på å takke nei til LiBeraturpreis.
Adania Shiblis agentur, RCW Literary Agency, har uttalt at de fullt og helt stiller seg bak forfatteren og hennes roman.
Bokmessa i Frankfurt er med på å finansiere Litprom, og styrelederen i foreningen er Juergen Boos, direktør for bokmessa.
I forrige uke uttalte Boos at bokmessa spontant har bestemt seg for gi israelske og jødiske stemmer mer tid på scenen, og at bokmessa «står med full solidaritet på Israels side».
Propagandaskrift?
Da det i sommer ble klart at Shibli skulle få årets LiBeraturpreis, trakk journalist Ulrich Noller seg fra juryen i protest. Han hevdet at «En liten detalj» inneholder antiisraelske og antisemittiske narrativer.
Også forfatteren Maxim Biller var nådeløs mot romanen da den utkom. I Süddeutsche Zeitung hevdet han at bokas sluttscene, hvor den palestinske hovedpersonen blir skutt av israelske soldater, gjør romanen til et «ulitterært stykke propaganda».
«I denne korte romanen er alle israelere anonyme voldtektsmenn og mordere», skrev Carsten Otto i den venstreorienterte avisa Taz i forrige uke.
Dét avviser Shiblis norske redaktør Halfdan Freihow kontant.
– «En liten detalj» er for en stor del en historisk roman som tar for seg kjente hendelser i 1948 under og etter Nakba, fordrivelsen av palestinere. Det er skyhøy kvalitet på boka, og det er helt merkelig for meg at hun ikke skal kunne motta denne prisen, sier Freihow.
– Man skal lese denne romanen med veldig spesielle briller for å mene at den er antisemittisk. Og jeg vil virkelig fastholde at dette er en pris til et litterært verk, ikke et politisk standpunkt.
– Ligger det ikke noe i argumentet om at de israelske figurene i boka skildres som svært voldelige?
– Det er skildringer av soldater som dels er ødelagt av oppdraget de er sendt ut på, og som begår grusomheter. Det vet vi at soldater gjør i de fleste konflikter. Det må være legitimt å skildre soldater som utøver vold, sier Freihow.
Flere har trukket seg
Freihow har vært i kontakt med både Shibli og agenturet hennes for å uttrykke støtte – og han har signert det åpne brevet som nå sirkulerer blant Shiblis støttespillere i bokverdenen.
I brevet heter det blant annet at bokmessa har et ansvar for å skape rom for at palestinske forfattere kan dele sine tanker og refleksjoner om litteratur i disse «grusomme, forferdelige tidene».
På to døgn har brevet fått mer enn 600 signaturer, blant annet fra de to tidligere nobelprisvinnerne Abdulrazak Gurnah og Olga Tokarczuk. Da Klassekampen gikk i trykken i går, hadde to nordmenn signert åpent: Halfdan Freihow og Hans Petter Bakketeig i Stilton Literary Agency.
Men Litproms avgjørelse har også fått flere arabiske forlag og forleggerforeninger til å boikotte bokmessa.
Freihow har ikke tenkt å hoppe av toget før han når Frankfurt.
– De arabiske forlagene som har trukket seg, har selvsagt dette mye tettere på enn oss. Men jeg er veldig skeptisk til boikotter, i alle fall av en bokmesse. Da taper man.
– Framstår underlig
Nora Campbell, forlagssjef i Aschehoug skjønnlitteratur, tar forbehold for at forlaget ikke kjenner hele bakgrunnen for det som har skjedd.
– Men at en historie fra 1949 ikke skal kunne motta en pris, framstår som underlig for oss. Litteraturen spiller en viktig rolle, spesielt i områder med konflikt, så vi ser på dette med bekymring.
Campbell skal snart reise ned til Frankfurt selv. Hun tror dette vil oppta mange under messa:
– Flere forlag har allerede trukket seg. Å diskutere litteraturens plass i konflikter og ytringsfrihetsspørsmål vil helt klart ligge mange på hjertet i år.
Også Cathrine Bakke Bolin, forlagssjef for oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal, er på vei sørover da Klassekampen ringer. Hun mener utviklingen er «trist og uheldig».
– Bokmesser har alltid vært et sted for ytringsfrihet, drøfting av ideer og litteratur for meningsutveksling – også mellom folk som står langt fra hverandre politisk og kulturelt. Litteraturens rolle er jo blant annet å skape rom for dialog og forståelse mellom mennesker, og dette er viktigere enn noen gang i tider med store konflikter.