Øyvind Rimbereids tiende diktsamling ser verden fra et lavere synspunkt, men løfter sakte perspektivet.

Klipper hull i tida

Hjertesak: Jesus renser den troendes hjerte for demoner i denne graveringen av Anthonie Wierix (1552–1624) Foto: Wikimedia Commons

Øyvind Rimbereids poesi har siden begynnelsen av 2000-tallet holdt et svært høyt nivå. Utgivelser som «Solaris korrigert» (2004), «Herbarium» (2008) og «Jimmen» (2011) har ikke bare følt oljealderens skrudde økonomi på pulsen. Bøkene reflekterer over pengenes akselerasjon og samfunnets forvandlinger på måter bare den aller beste poesien kan. Årets samling, «Hvorfor hjerte nummer to», beveger seg tilsynelatende ikke på samme høye refleksive nivå. Diktene går motsatt vei, nedover, saktere, ved å følge de unge naboene Jim og Thea gjennom deres utsatte tilværelse i Stavanger, noen tiår tilbake i tid.

Bokmagasinet