– Jeg hadde ikke noe annet valg å enn å legge ned, sier koreograf Ina Christel Johannessen.
Gjennom 25 år har hun vært kunstnerisk leder for det internasjonalt anerkjente dansekompaniet Zero visibility corp, som har opptrådt ved renommerte scener i land som Canada, Australia, Tyskland og Frankrike. Men for to år siden var det kroken på døra.
Da var det nemlig slutt på pengene fra kunstnerskapsstøtta – Kulturrådets støtteordning for kompanier på det frie scenekunstfeltet. Over en fireårsperiode får utvalgte kompanier tildelt rundt tre millioner kroner årlig med mål om å sikre forutsigbarhet og arbeidsro. Fra 2009 til 2018 var Zero visibility corp del av ordningen.
– Vi har spilt på store scener internasjonalt, hvor det har vært opptil 1000 publikummere hver kveld, og over 70 dansere har vært tilknyttet Zero visibility corp, men nå har alt ramlet sammen fordi basisfinansieringen er borte, sier Johannessen.
I dag arbeider Johannessen primært som koreograf ved internasjonale institusjonsteatre.
Utsatte ordning
Regjeringen, med kulturminister Lubna Jaffery (Ap) i spissen, har lenge lovet at det skal komme på plass en egen støtteordning for etablerte scenekunstkompanier. Det ble antydet at ordningen skulle være på plass i statsbudsjettet for 2023, men den ble den gang utsatt.
To kompanier ble i 2018 reddet av en politisk beslutning som sikret dem fast plass på statsbudsjettet – Verdensteatret og Jo Strømgren Kompani. Zero visibility corp var ikke like heldige.
Nå er mange av aktørene i det frie scenekunstfeltet spente på om det kommende statsbudsjettet, som legges fram førstkommende fredag, vil inkludere en ny ordning for etablerte kompanier. De ønsker seg en forutsigbar støtteordning som kan gi trygge økonomiske rammer for de teater- og dansekompaniene som befinner seg utenfor de store institusjonene.
Har ventet i seks år
– Det har foregått en nedbygging av sektoren, sier Hege Knarvik Sande, direktør i Danse- og teatersentrum, et organ som arbeider med å fremme den profesjonelle frie scenekunsten i Norge.
Sande forteller at flere kompanier har stått uten forutsigbar støtte siden de mistet kunstnerskapstøtta i 2018 og nevner kjente aktører som Winter Guests, Goksøyr & Martens, Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, Tori Wrånes og Verk Produksjoner.
Sist ut av ordningen var Morten Traaviks kompani Traavik.info i 2022.
At flere sentrale kompanier har mistet kunstnerskapsstøtte de siste årene, har ført til at kunstnerskap, administrativ kompetanse, arbeidsplasser, publikumsbygging og internasjonale nettverk har blitt svekket, ifølge Sande.
– Vi har gått og ventet på en ny ordning i seks år, og vi har fått altfor lite informasjon om når den kommer på plass og hvordan innretningen blir, sier hun.
Skjøre strukturer
Det er på tide at de etablerte scenekunstkompaniene nå blir prioritert, mener Sande.
– I bunn og grunn handler dette om arbeidsplasser i det frie feltet, og vi snakker her om kompanier som har vist at de kan lage næring ut av sitt kunstnerskap.
– Det finnes andre støtteordning som aktører innen scenekunstfeltet kan søke på?
– Problemet er at disse finansieringsstrukturene er så skjøre. Støtte gis i stor grad som prosjektfinansiering, noe som i realiteten betyr at kompaniene må leve fra hånd til munn.
Det gjør det vanskelig å utvikle seg som næringer, mener Sande.
– Dermed er det heller ikke grunnlag for å sikre trygge og langsiktige arbeidsforhold for scenekunstnere, og det blir for eksempel vanskelig å ansette folk på fast basis, sier hun.
– Hvilke forventninger har du til det kommende statsbudsjettet?
– Vi tåler ikke flere forsinkelser nå, og jeg tror regjeringen nå lanserer en ny ordning, men jeg er bekymret for at det ikke følger med nok penger, sier Sande.
Ønsker langsiktighet
Det å lage scenekunst medfører at man må sette i gang et stort apparat, forteller koreograf Ina Christel Johannessen.
– For å bygge opp dette krever det langsiktig finansiering. Nå sitter jeg igjen med et stort nettverk og mye kompetanse som jeg ikke vet hva jeg skal bruke til.