Kronikk

Ja, kanskje en liten plakett?

Vi trenger verken kansellere eller kanonisere Eilert Sundt. Blir vi bare litt klokere på ham, så holder det.

Eilert Sundt begynner sin beretning om fantefolket med to barndomsminner. Det ene er historien om en gammel og hjelpeløs kvinne som fikk omsorg og ble vasket og stelt av gode kristne fastboende før hun døde. Sundt bruker henne som et bilde på selve folket, fantene. Slik den døende kvinnen ble møtt med kristelig nestekjærlighet, må et døende og hjelpetrengende folk møtes med omsorg og kristendom.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

I Norge støtter to poten­si­elle regje­rings­par­tier alt Israel gjør. Nå må vi mobilisere mot mørkemanns­kreftene som støtter folke­mor­det på pale­sti­nerne.

Bjørn Vassnes har kanskje rett i frykten for at tekno­lo­gien vil forårsake sivi­li­sa­sjonens kollaps. Men han forstår seg ikke på hvordan kognisjon fungerer.

Fransk venstre­side er i systemisk ubalanse. Én kontro­ver­siell partileder kan ikke alene ta skylda for det.