Kronikk

Ja, kanskje en liten plakett?

Vi trenger verken kansellere eller kanonisere Eilert Sundt. Blir vi bare litt klokere på ham, så holder det.

Anne Minken (Historiker)

Eilert Sundt begynner sin beretning om fantefolket med to barndomsminner. Det ene er historien om en gammel og hjelpeløs kvinne som fikk omsorg og ble vasket og stelt av gode kristne fastboende før hun døde. Sundt bruker henne som et bilde på selve folket, fantene. Slik den døende kvinnen ble møtt med kristelig nestekjærlighet, må et døende og hjelpetrengende folk møtes med omsorg og kristendom.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Sofie Klemetzen

Det er ikke nok å forby surrogati, vi må også straffe­for­følge de som kjøper seg barn via surrogati i utlandet.

Johan Kristian Meyer

Lokalt ansatte hjalp norske diplomater da krigen i Sudan brøt ut – med livet som innsats. Nå får de verken utbetalt lønn eller pensjon.

Ida Rosenqvist

Nå bør Arbei­der­par­tiet kjenne sin besøkelses­­tid og lytte til rådene fra fødsels­ut­valget.