Kronikk

Ja, kanskje en liten plakett?

Vi trenger verken kansellere eller kanonisere Eilert Sundt. Blir vi bare litt klokere på ham, så holder det.

Eilert Sundt begynner sin beretning om fantefolket med to barndomsminner. Det ene er historien om en gammel og hjelpeløs kvinne som fikk omsorg og ble vasket og stelt av gode kristne fastboende før hun døde. Sundt bruker henne som et bilde på selve folket, fantene. Slik den døende kvinnen ble møtt med kristelig nestekjærlighet, må et døende og hjelpetrengende folk møtes med omsorg og kristendom.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Holocaust som Israels moralske legi­ti­mitet tar slutt med Gaza. Vil den israelske staten ta ansvar for forbry­tel­sene den har begått?

Nærmest alle partier vil ha flere politifolk. Men det er helt andre ting enn mye politi som har gjort Norge til et trygt land.

En av velferds­statens grunn­pi­larer forvitrer – men så lenge det skjer i kommunal regi, er det visst ingen som bryr seg.