DebattKapitalflukt

Feil om Velferds­ut­valget

I Klassekampen 15. september presterer bransjedirektør Torbjørn Furulund, på nok så intrikat vis, å insinuere at Fagforbundet lyver om virkeligheten i Kommune-Norge. Samtidig skriver han at Velferdstjenesteutvalgets NOU «viser at penger bevilget til velferd går til velferd». Jeg skal ikke bruke samme ord som Furulund, men bare vise til at hovedkonklusjonen til NOU-en faktisk er at det vet vi ikke. Grunnen til at vi ikke vet, er at utvalget ikke klarte å følge penger som gikk ut av landet til de multinasjonale eierne av velferdsbedrifter i Norge. Mer om det senere. Utvalget forsøkte å følge pengene, men måtte altså gi tapt. De anbefalte at man skulle nedsette et nytt utvalg som skulle jobbe med å komme til bunns i dette. Altså en ny utredning med det ene formål å følge pengestrømmene ut av landet. Den har aldri kommet, så vi vet altså fortsatt ikke om «penger bevilget til velferd går til velferd».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Helsesektoren

Bedre bemanning må komme først

Takk for svar (15. november) fra Seher Aydar (Rødt på Stortinget) på kronikken min om innleieforbud i helse (11. november). Jeg tror fortsatt at bedre bemanning må komme først. Arbeidsgiver i helse erstatter ikke automatisk de dyre byråvikarene med kvalifiserte fast ansatte. Bygningsarbeiderne vant innleieforbud i Oslo-området etter langvarig innsats mot arbeidsgivere som brukte innleie og midlertidighet i stedet for fast ansatte. Rødt på Stortinget bidro til et flertallsvedtak om regelendringer.

Eu

Vanskelig å forstå

EU truer med toll på ferrosilisium fra Norge. Er det sjølskading de driver med? Regner med at importørene i EU ikke bare kan stikke bort på Lidl og kjøpe råvarene der. Står det andre eksportører med tollfri adgang til EU i kø for å levere råvarer med samme kvalitet? Stopp i import av billig gass fra Russland har ramma tysk industri hardt. Vil toll på råvarer fra Norge ramme på samme måte?.

Kommuneøkonomi

Et julekort fra Kommune-Norge

I Debatten tirsdag 11. november fikk vi presentert et realistisk bilde av ståa i Kommune-Norge: Pengene strekker ikke til, velferden vår står i fare for å kollapse og innbyggere landet over vil merke dette i hverdagen. For hva skjer når barnehagen sommerstenger og både barnehage og SFO har stengt i alle skoleferier, hele året? Hva skjer når kommunen må justere på «tjenestenivået» for både eldre og andre som trenger omsorgstjenester? Det er jo ikke sånn at vi som lokalpolitikere kan vedta at bestemora di rent faktisk trenger mindre hjelp i heimen, eller at sønnen din med funksjonsvariasjoner kan klare hverdagen sin med færre BPA-timer. Vi kan heller ikke vedta at alle skal få doblet antall ferieuker for å dekke opp for alle ukene i året barnehage og SFO holder stengt. For det som skjer, er at noen må plukke opp tråden der den har røket, og hjelpe både bestemor og sønnen med funksjonsvariasjoner. Noen må endre arbeidshverdagen og -året for å være hjemme med barna i alle skoleferier og mens barnehagen har sommerstengt. Det er ikke alle som har et stort nettverk og besteforeldre som kan stille opp. Vi har bygd opp et velferdssamfunn nettopp fordi det heller ikke skal være nødvendig – og nå er vi i ferd med å rive det ned igjen. I noen kommuner vil det i praksis bli umulig for en alenemor å få hverdagen og året til å henge sammen hvis du både har barn i barnehage og SFO.