Brigt Kristensen kommenterer europeisk sikkerheitspolitikk i Klassekampen 12. juli. Vi er einige om at det er viktig å komma bort frå blokkpolitikken. Er vi også einige om at Russland ikkje har krav på ein ‘buffersone’? Vi er einige om at det ville vore eit stort framsteg om dei europeiske småstatane hadde rive seg laus frå amerikansk og russisk hegemoni etter 1991, men som kjent flokka folket og eliten i både austlege og vestlege europeiske land seg rundt USA. Er vi einige om at Aust- og Mellom-Europa har fleire negative historiske erfaringar med Russland enn med USA? Og at Sovjetunionen sitt herredømme fram til 1991 var meir undertrykkande enn USA sitt hegemoni over Vest-Europa? Dette er nok viktige årsaker til at småstatane satsa på USA i staden for ein uavhengig sikkerheitspolitikk. USA fekk ein spesiell status i Europa under andre verdskrig. Dagens tilnærming mellom USA og Russland gjer det lettare for folk å sjå at USA ikkje berre er ein venn av europeiske småstatar.
Magne KaldhusdalI Klassekampen 10. juni mener Lone Lunemann Jørgensen i NTL at jeg “fordummer debatten om statlige virksomheter” fordi jeg har uttalt meg kritisk til antall kommunikasjonsrådgivere i Statens Vegvesen (det er altså 55 stykker). Men det virker som Jørgensen ikke har fått med seg bakteppet for mitt utspill. Den dreier seg ikke først og fremst om “spesifikke ansatte i spesifikke virksomheter”, men er en generell kritikk av at antall kommunikasjonsrådgivere i både privat og offentlig sektor har vokst kraftig de siste årene. Helt konkret inngår min kritikk i en serie i Nettavisen hvor avisa har spurt samtlige statlige etater og direktorater om hvor mange kommunikasjonsrådgivere de har. Selv har jeg i denne serien kommentert antall kommunikasjonsrådgivere i en rekke virksomheter. I alle disse sakene har jeg vært kritisk til veksten i antall kommunikasjonsrådgivere, så det er ingen grunn for de ansatte i Vegvesenet til å ta dette personlig. Siden år 2000 har antall medlemmer i Kommunikasjonsforeningen doblet seg, ifølge en sak Morgenbladet skrev nylig.
Mímir KristjánssonAkkurat nå signeres det hundrevis av lærekontrakter for fremtidens elektrikere. De er ikke bare lærevillige ungdommer – de er avgjørende for at Norge skal fungere. Uten dyktige fagarbeidere stopper samfunnet opp. Derfor kaller jeg elektrolærlingene våre for superhelter. Denne sommeren tar mange unge steget fra skolebenken og inn i arbeidslivet. Særlig i Trøndelag har elektrobedriftene vist sterk vilje til å ta ansvar. Sist oppdaterte tall viser at 92 prosent av ungdommene som utdanner seg innen elektrikerfaget fikk læreplass – langt over landssnittet på 86 prosent.
André Bakeng