Dagboka

Det gamle 25

Aleksander Åsnes

Då den legendariske engelske fjellklatraren William Cecil Slingsby kom til Bergen for første gong i 1872, tykte han det var synd og trist at alle dei flotte gamle trehusa i byen var i ferd med å bli erstatta av «prosaiske pussete bygg». Det er nok klassiske bygardar han refererer til, og på den tida erstatta dei gavla og umåla trehus som kunne vere hundrevis av år gamle. Dei nye bygningane gav husrom til den raskt veksande bybefolkninga. I dag vil vel mange bergensarar seie at dei flotte bygardane frå attenhundretalet er noko av det som gjer Bergen til ein vakker by, men for Slingsby representerte dei notida, dei var kjedelege og dei minna om han om England.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Sparer

I årets helsetale, holdt på det nybygde Drammen sykehus på tirsdag, skrøt helseminister Jan Christian Vestre (Ap) av at vi behandler stadig flere sykdommer og psykiske lidelser. Noen av forbedringspunktene han trakk fram i talen, er at vi må få flere i arbeid, øke behandlingskapasiteten innen psykisk helsevern betydelig og bli verdensledende på helseforskning. Det framstår derfor som et paradoks at måten sykehusene er organisert på i dag, fører til svekking av tilbud innen psykisk helsevern, også fagmiljøer som er ledende på forskningsfronten. For å spare penger, som blant annet skal brukes på nye sykehusbygg, er personlighetspoliklinikken ved Oslo universitetssykehus splittet opp og flyttet. Fagmiljøet har siden 1990-tallet forsket på og behandlet en av landets mest sårbare og misforståtte pasientgrupper, som er overrepresentert i både selvmord-, rus-, kriminal- og uførestatistikk. De er mennesker som ofte har traumelidelser og andre lidelser på toppen av personlighetsproblematikken – mennesker som i det forrige århundre ble ansett som uhelbredbare. Forskningen fra personlighetspoliklinikken har vist at dette ikke stemmer. Sannsynligvis hadde vi spart mer penger på sikt ved å bruke mer på å hjelpe denne pasientgruppa å mestre livets utfordringer.

Martine de Pierro

Timene

Nyhetene raser forbi, og folk har muligens ikke gått i dybden på hvor strenge myndighetenes nye skjermråd for de små barna er. Så la oss ta tåteflaska, eller mobilskjermen, fra voggen: Barn under to år bør unngå skjerm fullstendig, ifølge regjeringens skjermråd, lagt ut på Helsedirektoratets sider i forrige uke. Og de voksne som er sammen med de minste barna, får beskjed om å begrense egen skjermbruk sterkt. For barn som er 2–5 år er rådet maksimalt 0,5-1 time skjerm om dagen, gjerne mindre. Skal de bruke skjerm, bør det være sammen med en voksen, reklamefritt og aldersadekvat. Fra 6–12 år bør skjermbruken begrenses til 1–1,5 time daglig på fritida, er rådet. Og de voksne skal ha kontroll på smarttelefon og apper.

Frida Holsten Gullestad

Haikjeft

Forberedelsene til VM i alpint i Narvik har startet. Første offer er musikkpaviljongen, på folkemunne kalt «Haikjeften». Siden 1964 har den spesielle scenen tronet midt i sentrum, oppe på taket av parkhallene, og den har i perioder blitt mye benyttet. Paviljongen i armert betong er tegnet av den kjente arkitekten Jan Inge Hovig, bedre kjent som mannen til tv-kokken Ingrid Espelid Hovig. Arkitekten var i flere år leid inn for å «rydde opp» i Narvik sentrum for å få et visst by-preg over malmbyen. Men nå er Haikjeften historie. Solide maskiner har knust den.

Ole Magnus Rapp