Annie Ernaux skriv skamma fram frå minnet.

Opphoping

På høgt nivå: «Skammen» er ikkje Ernaux på sitt beste, meiner Bokmagasinets kritikar. Foto: Leonardo Cendamo/Getty

Nyleg blada eg gjennom ei notatbok frå det året eg førte liste over bøkene eg las – titlar og datoar, men ingen kommentarar. Å sjå titlane på rekkje og rad blei eit høve til å vekkje gamle, ofte gløymde lese­opplevingar til live, og då eg kom fram til for­sommaren, dukka det opp eit par titlar av Annie Ernaux. Eg har vore sikker på at «La Place» (1983), «Far» på norsk, var den første eg las av henne, men «La Honte» (1997) stop oppført nokre dagar før. Den kjem no på norsk med tittelen ­«Skammen», like presist omsett som ein ventar seg etter å ha lese ­Henninge M. Solbergs andre Ernaux-omsetjingar.

Bokmagasinet