Onsdag meldte Sveriges Radio og Stampen Media at de skal kutte henholdsvis 250 millioner kroner og 100 millioner kroner.
For Stampen Media, som blant annet eier Göteborgs-Posten, betyr det at hver femte ansatte kan vente seg varsel om oppsigelse, skriver fagbladet Journalisten.
Situasjonen i Sverige stemmer overens med resten av Skandinavia. I både Norge og Danmark er det nemlig flere mediehus som har varslet store kutt, nedbemanninger og ansettelsesstopp:
- NRK kutter 300 millioner.
- TV2 må kutte 400 millioner neste år.
- Schibsted skal kutte 500 millioner innen utgangen av 2024.
- Danske Jyllands-Posten har hatt to runder med kutt på ett år. Denne uka ble det meldt at de må kutte 37 stillinger.
- Danske JFM har måtte kutte 100 millioner i 2023 og har sagt opp 50 ansatte.
- Svenske TV4 kutter 100 stillinger.
– Bekymringsverdig
– Dette hadde vi ikke ventet, sier Ulrika Hyllert som er leder i det svenske Journalistforbundet.
Hun forteller at flere svenske medier har måttet kutte store summer det siste året.
– Men nå har vi fått to veldig store kutt fra Stampen og Sveriges Radio vi ikke regnet med. Det er veldig bekymringsverdig, og vi har mange medlemmer som er urolige for jobbene sine nå.
Hun tror ikke krisa vil bli like ille som i perioden mellom 2010 og 2018 da mange svenske journalister mistet jobben. Hyllert merker seg imidlertid en skummel tendens.
– Under de forrige kriseårene var det de kommersielle mediene som ble ramma. Men det er nytt at statseide medier som Sveriges Radio også må kutte.
Bedre rustet
Tobias Lindberg er forsker ved Nordicom institutt for skandinavisk medieforskning i Göteborg. Han sier behovet for kutt skyldes nedgang i annonseinntekter og økte kostnader.
Flere har vært nødt til å kutte i frekvens på papirutgaver som følge av høye kostnader. Lindberg tror skandinaviske medier er bedre rustet til å håndtere kuttene enn de var under den forrige store mediekrisa rundt 2010.
– Den store forskjellen i dag er at det skandinaviske markedet er blitt mye mer konsolidert. Eierne er færre og konsernene større. Dermed skal de ha bedre forutsetninger enn hva man hadde da til å få kontroll over kostnadene på lengre sikt.
– Hvordan vil kuttene påvirke det journalistiske produktet?
– Jeg tror journalistikken er det man sist vil slå ned på. Det handler om kjernen i oppdraget. Men også her vil man prøve å gjøre ting billigere ved å kutte kostnadene på produksjoner og andre typer innhold. Man ser en forskjell allerede ved at mange har kuttet i produksjonen.
– En stor feil
Geir Terje Ruud er mediestrateg og har tidligere vært digital sjefredaktør i danske Ekstra Bladet og utviklingsdirektør i NTB. Han mener den grunnleggende utfordringen for skandinaviske medier er at man ikke har klart å skape den samme økonomien digitalt som man gjorde analogt.
– En stor feil som er gjort, er at man ikke klarte å bevare merkevarenes verdi som annonseleverandør. Verdien endte hos Google og Facebook. Det rammer brutalt nå, sier han.
Selv om mediene har lyktes med å være kreative, ta i bruk ny teknologi og tilpasse seg den digitale utviklingen i redaksjonene, henger de etter på markedssida, mener Ruud.
– Med noen gode unntak er det her utfordringene ligger i framtida.
Ruud tror imidlertid at norske medier er bedre posisjonert for framtida, fordi viljen til å tenke på brukerne har vært innarbeidet i hele den digitale perioden.
– For eksempel har norske lokalaviser en unik posisjon i internasjonal sammenheng, med en større grupper abonnenter enn i et land som Danmark. Danske medieediekonsern har vært dyktigere på å kutte seg til overskudd enn til å jakte reell vekst, sier Ruud.
Skjermer redaksjonene
Dag Idar Tryggestad, leder for Norsk Journalistlag, mener det er grunn til å være bekymret for de betydelige kuttene i norsk mediebransje.
– Samtidig er det veldig positivt at abonnementsinntektene er stabile. Folk er fortsatt villig til å betale for innhold selv om de rammes av dyrtid, sier Tryggestad.
Han påpeker at de fleste norske mediehus har valgt å skjerme redaksjonelle stillinger. Det gjør ifølge forbundslederen at man ikke kan sammenlikne dagens situasjon med sist bransjen sto i en liknende krise.
– Denne situasjonen framstår annerledes enn krisa for ti-tolv år siden. Jeg tror norske medier har lært at man må skjerme innholdsproduksjonen når man kutter.
Tryggestad ble utnevnt som president for Nordisk Journalistforbund under et møte i København denne uka.
– Man ser den samme trenden i hele Norden, og særlig i Sverige og Danmark, der blir de redaksjonelle stillingene truffet i større grad. Kuttene de opplever, så vi også i norske medier for ti år siden. Vi må jobbe for å ikke komme dit igjen.