Myten om den lidende kunstneren er sannere for enkelte enn for andre. For tenorsaksofonisten, pianisten og multiinstrumentalisten Charles Gayle var livets slit lenge i høyeste grad reelt. Gayle var hjemløs i mange år og bodde på gata i New York. Men han hadde saksofonen sin, og spilte både på gatenivå og på stasjonene ved undergrunnen. Og å forsøke å gjøre seg hørt over tutende og støyende trafikk, folkemasser og hvinende tog, setter sitt preg på ens uttrykk.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
