Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Country-type

Egenartet og egensindig Tyler Childers.

Tom Skjeklesæther

CHILDERS: Uttales «CHILLderz». Foto: Sam Waxman

Tyler Childers

Rustin’ in the Rain

Hickman Holler/RCA/ Sony Music

Tyler Childers føk som en rakett til topps av americana-verdenen i 2017, med albumet «Purgatory» produsert av teamet Sturgill Simpson og Dave Ferguson. Han mottok prisen som Emerging Artist of the Year under Americana Music Awards i Nashville året etter, og kvitterte med å si han anså seg som en countryartist. Han forsto ingenting av americana-begrepet. Sitat: «Americana ain’t no part of nothin’».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Ved veis ende

Gatekunstner

Jazzmusiker Charles Gayle (1939-2023) fant et hjem i kunsten.

Chris Monsen

GAYLE: Live i Paris, 2013.

Myten om den lidende kunstneren er sannere for enkelte enn for andre. For tenorsaksofonisten, pianisten og multiinstrumentalisten Charles Gayle var livets slit lenge i høyeste grad reelt. Gayle var hjemløs i mange år og bodde på gata i New York. Men han hadde saksofonen sin, og spilte både på gatenivå og på stasjonene ved undergrunnen. Og å forsøke å gjøre seg hørt over tutende og støyende trafikk, folkemasser og hvinende tog, setter sitt preg på ens uttrykk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

God magefølelse

Olivia Rodrigo har ikke bevegd seg langt fra suksessformelen på «Sour». Men hun er blitt eldre og beskere.

Aslaug Olette Klausen

Olivia Rodrigo

Guts

Geffen/Universal

Min indre 19-åring er begeistret. 19-åringen i huset likeså. Det er bare å konstatere at Olivia Rodrigo har laget et rocka popalbum til glede for alle som har vært, er, eller snart kommer til å bli myndig tenåring. Det er fristende å sitere Sigrid Undset: «Menneskenes hjerter forandrer seg aldeles intet i alle dager» – vel vitende om at det her bare er delvis sant. For selv om det er mye hjerte og smerte på Rodrigos andrealbum, handler det også om en foredling av noen av den moderne popens kjerneverdier, musikalsk gjenbruk (hei, 90-tallet), og artistens personlige bekjennelser, fritt åpne for tolkning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn