DebattValg 2023

Er tida inne for en mer radikal fagbevegelse?

Etter valget: I mange små og store kommuner blir det nå et borgerlig styre de neste fire årene. Fire år med dårlige løsninger for arbeidsfolk og et vanskeligere liv for dem av oss som har minst. Mange med fast jobb vil merke det. Får høyresida viljen sin vil det bli enklere å bytte ut de fast ansatte med ringevikarer og løsarbeidere. Får høyresida viljen sin, blir det mer privatisering av velferdstjenester som sykehjem og barnehager. Da er det de ansatte som må løpe fortere, få dårligere lønn og gå med på dårligere pensjon. For å demme opp mot dette må alle gode krefter i fagbevegelsen og de rødgrønne partiene umiddelbart mobilisere til felles kamp. Fagbevegelsen er nødt til å fremstå som en kamporganisasjon som tar i bruk alle virkemidler, som streik med påfølgende sympatistreik, i denne kampen. Er fagbevegelsen klar for dette, eller trenger vi en mer radikal fagbevegelse?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.