Politisk redaktør Braanen kritiserer Rødt Oslo i gårsdagens leder med «det kan hende Rødts velgere foretrekker håndfaste politiske resultater framfor symbolske markeringer». Vi er sjelden enige med Braanen, men her er vi på linje! Derfor har vi blant annet sørga for over 566 millioner mer til bedre velferd i Oslo, over 291 millioner til universell utforming, redusert kollektivpriser, sekstimersdagsforsøk og nær 50 millioner til naturtiltak de siste fire åra, hvert eneste år gjennom budsjettforhandlinger. Fordi vi har en avtale om budsjettsamarbeid med byrådet, i motsetning til hva Braanen feilaktig skriver. For å sitere en tidligere leder av hans tilsynelatende norske favorittparti: «Du veit ikkje kva du snakkar om.»
Er tida inne for en mer radikal fagbevegelse?
Etter valget: I mange små og store kommuner blir det nå et borgerlig styre de neste fire årene. Fire år med dårlige løsninger for arbeidsfolk og et vanskeligere liv for dem av oss som har minst. Mange med fast jobb vil merke det. Får høyresida viljen sin vil det bli enklere å bytte ut de fast ansatte med ringevikarer og løsarbeidere. Får høyresida viljen sin, blir det mer privatisering av velferdstjenester som sykehjem og barnehager. Da er det de ansatte som må løpe fortere, få dårligere lønn og gå med på dårligere pensjon. For å demme opp mot dette må alle gode krefter i fagbevegelsen og de rødgrønne partiene umiddelbart mobilisere til felles kamp. Fagbevegelsen er nødt til å fremstå som en kamporganisasjon som tar i bruk alle virkemidler, som streik med påfølgende sympatistreik, i denne kampen. Er fagbevegelsen klar for dette, eller trenger vi en mer radikal fagbevegelse?