Dagens partibarometer for Klassekampen og Nationen bekrefter hovedinntrykket av valgkampen så langt: Ap og Sp blir straffet hardt for dyrtid, renteheving, utrygghet og reallønnsnedgang, mens Høyre, Frp, Venstre og SV ligger an til å gjøre gode valg, sammenliknet med kommunevalget for fire år siden. MDG faller og for KrF og Rødt er det helt åpent. Industri- og næringspartiet (INP) får 2,2 prosent på denne målingen. I valgkampinnspurten er det likevel en tendens til at Ap styrker seg noe, mens Høyre faller fra det høye nivået det har ligget på i vår og sommer.
Regjeringspartiene Ap og Sp driver intens stemmesanking på fallrepet og kaster inn budsjettlekkasje etter budsjettlekkasje, der kuttet i barnehageprisene er det klart mest betydningsfulle. Arbeiderpartiet kan også glede seg over gode målinger i Tromsø og Stavanger, som bekrefter at dyktige, lokale politikere kan gjøre gode valg, uavhengig av de nasjonale trendene.
Målinger får stor oppmerksomhet før et valg. Da er det grunn til å minne om, som Nationen gjorde i går, at i 237 av landets kommuner, to av tre, har det ikke vært en eneste måling. Her går folk til valgurnene uten å ane om de stemmer på et parti i medgang eller motgang.
Og det er kanskje like greit. I mange land er det også forbudt med meningsmålinger tett opp til et valg.
Velgerne bytter oftere parti enn tidligere, og de bestemmer seg seint, ja, noen teller på knappene helt til de står i stemmelokalet. Johannes Bergh, Atle H. Haugsgjerd og Rune Karlsen skriver i boka «Politikk i urolige tider» at det på 1960-tallet var relativt få velgere som ventet til valgkampen med å bestemme seg, mens det nå er rundt halvparten. Det samme gjelder antallet som skifter parti fra valg til valg. Derfor er ingenting avgjort, selv om mange allerede har stemt. Før den siste valgkampuka var det avgitt i overkant av 700.000 forhåndsstemmer. Hvor stor andel dette utgjør, er avhengig av valgdeltakelsen, men hvis vi tar utgangspunkt i valget for fire år siden, da den var på 65 prosent, hadde rundt 25 prosent av velgerne stemt en uke før valget i år. Det betyr at de aller fleste velgerne, tre av fire, har fått med seg den avgjørende innspurtsuka. Torsdag var det avgitt 1,12 millioner forhåndsstemmer, som utgjør i overkant av 40 prosent. Når fredagen regnes med, nærmer vi oss en andel på 50 prosent forhåndsstemmer. Partiene kjemper nå om den halvparten av velgerne som ennå ikke har stemt.
Fra tidligere valg vet vi at de som forhåndsstemmer, foretrekker Rødt, SV, MDG og Høyre. Partier som gjør det bra i urbane strøk, får vanligvis en større andel forhåndsstemmer. Det betyr at Frp, Sp og Ap, og kanskje også INP, har mest å vinne – og mest å tape – i den aller siste innspurten, rett og slett fordi flere av deres potensielle velgere ikke har avgitt stemme ennå. Noen av dem har heller ikke bestemt seg endelig for parti, og mange kan komme til å velge sofaen framfor stemmelokalet.
Hvis det er saker som virkelig mobiliserer i sluttspurten, kan de bli overbevist om likevel å gå til valglokalet. Når snittet av målingene nå viser at avstanden mellom Ap og Høyre krymper, er det derfor en klar fordel for Arbeiderpartiets ordførerkandidater – bare én dag før valget.
Det er ikke bare i storbyene valget blir en thriller. Utover i landet er det mange dramatiske valg. Makta i flere fylker vil skifte, og mange ordførere fra Ap og Sp står i fare for å måtte gi fra seg ordførerkjedet. Det kan stå på noen få stemmer, og flere steder vil småpartiene avgjøre. Uansett resultat, vil verden gå videre og nye politiske muligheter åpne seg.
For hver enkelt av oss er det likevel bare én ting å gjøre mandag: å komme oss til nærmeste skole eller samfunnshus. Lar vi være å stemme, overlater vi til andre å bestemme.