Solveig er 27 år gammel, forhenværende historiestudent og for tida litt retningsløs. Som regel sitter hun hjemme i leiligheten sin, som hun har arvet av en eksentrisk tante. Her forsvinner hun inn i ymse Wikipedia-hull, og drømmer om romanserien hun skal skrive om babylonerne, som skal ta Tiktok med storm. Eller kanskje vil hun satse på musikken, hun som var skolekorpsets førstefløytist? Det blir liksom med fantasiene; hun er bestandig så innmari trøtt, som om hun mangler d-vitamin. Hva er problemet? «Mest tror hun det handler om livspress. At det gjelder å få til alt mulig, samtidig som man planlegger å få til enda mer.»
Erlend Loes drømmeroman er fornøyelig – men flyktig.