Ideer

Lot seg ikke målbinde

I sine erindringer fra mellomkrigstida framstår Anna-Eva Bergman som en kunstner som ikke gikk av veien for verken Gestapo eller en god skrøne.

Sara Hegna Hammer

D a Anna-Eva Bergman i 1935 fikk i oppdrag å skrive reiseskildringer fra Tyskland for Aftenposten, frydet hun seg over å kunne lufte sine ærlige meninger om alt hun hadde sett og hørt i Adolf Hitlers rike. Seks år tidligere hadde kunstneren selv, om enn motvillig, blitt tysk statsborger, etter å ha giftet seg med kunstnerkollega Hans Hartung. Men skadefryden over å som «tysker» kunne ta regimet ved nesa, varte ikke lenge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kulturuka

«Stalin var tross alt verre», har vi trøstet oss med. Spørs om det lenger er sant.

Ved veis ende

In memoriam.

Musikk

I 1975 skulle sosia­lismen spres på alle vis – også flerstemt. Det viste seg å være en bære­kraf­tig strategi.