Ideer

Lot seg ikke målbinde

I sine erindringer fra mellomkrigstida framstår Anna-Eva Bergman som en kunstner som ikke gikk av veien for verken Gestapo eller en god skrøne.

D a Anna-Eva Bergman i 1935 fikk i oppdrag å skrive reiseskildringer fra Tyskland for Aftenposten, frydet hun seg over å kunne lufte sine ærlige meninger om alt hun hadde sett og hørt i Adolf Hitlers rike. Seks år tidligere hadde kunstneren selv, om enn motvillig, blitt tysk statsborger, etter å ha giftet seg med kunstnerkollega Hans Hartung. Men skadefryden over å som «tysker» kunne ta regimet ved nesa, varte ikke lenge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Over sofaen

I stua si kan hun betrakte Melgaard og Weidemann. Fra verandaen sin ser Unni Askeland alt.

Kulturuka

Kultur­krigen herjet på 1960-tallet også. Klimaks var utvilsomt saken om «Uten en tråd».

Bøker

Aschehoug skal selges, så årets hagefest kan fort bli den siste. Men sladder­his­to­riene vil leve videre.