Ideer

Lot seg ikke målbinde

I sine erindringer fra mellomkrigstida framstår Anna-Eva Bergman som en kunstner som ikke gikk av veien for verken Gestapo eller en god skrøne.

Sara Hegna Hammer

D a Anna-Eva Bergman i 1935 fikk i oppdrag å skrive reiseskildringer fra Tyskland for Aftenposten, frydet hun seg over å kunne lufte sine ærlige meninger om alt hun hadde sett og hørt i Adolf Hitlers rike. Seks år tidligere hadde kunstneren selv, om enn motvillig, blitt tysk statsborger, etter å ha giftet seg med kunstnerkollega Hans Hartung. Men skadefryden over å som «tysker» kunne ta regimet ved nesa, varte ikke lenge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Medier

Mediene tapte 332 millioner kroner i annonse­inn­tekter i fjor. Nå ber fagfor­enings­leder Steffen Handal om en ny medie­po­litisk kurs.

Tidsskrifter

Tids­skrif­tet Sivi­li­sa­sjonen har femdoblet leser­massen etter Nerdrum-serien. Nå satser de på bønder, enderim – og kysse­kon­kur­ranser.

Bøker

Fem forfattere og poeter rappor­terer fra den siste uka i et krigs­her­jet Iran