DebattSkolevalg

Egosen­tra­sjons­leiren

Da jeg så Dagsrevyens reportasje fra årets skolevalg forleden dag, og hørte de euforiske utbruddene og utsagnene fra ledere i de to blå partiene som vant valget, rant det meg i hu, som det het, en setning fra en preken salig sokneprest Jon Johnson holdt i Uranienborg kirke en gang på 1960-tallet. I parentes bemerket kan jeg, til tross for at jeg som prestesønn og tidligere organist har hørt svært mange prekener, ikke sitere annet fra en preken enn denne ene setningen fra Jon Johnson. Han snakket om menneskers selvgodhet, og så stoppet han opp, var stille i mange sekunder mens så intenst utover menigheten, og så sa han med dypt alvor i stemmen: «Gode venner, forstår dere det, vi lever i en egosentrasjonsleir !» Den sank inn. Egosentrasjonsleir.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Boligpolitikk

Historien gjentar seg

Obos tester ut hvor trangt det går an å bo i Oslo, ifølge Aftenposten. Obos, som ble stiftet for vel hundre år siden som alternativ til kapitalistiske markedskrefter. Obos, som sammen med USBL ble symbolet på sosial boligpolitikketter krigen da de bygde drabantbyene der vanlige folk endelig fikk god boligstandard. Nå hjelper de Høyre-byrådet ved å sannsynligvis slå fast at det går helt fint å klare seg med en bolig på 20 kvadratmeter. Ikke gni deg i øynene, det er sant. Høyre-byrådet vil ha tillatelse til å bygge boliger på 30 kvadrat. Det er ulovlig i Oslo å bygge mindre enn 35 kvadrat.

Barnemusikk

La barna synge

Klassekampen hadde 9. juli følgende overskrift: «Blime står for en musikalsk forflatning». Utsagnet kommer fra Aksel Dolmo Tollåli, som kritiserer NRK for Blime-konseptet. Men det blir feil fokus å henge ut årets Blime. Da kritiserer han samtidig en aktivitet som stimulerer mange barns sang- og danseglede i en vennskapskampanje. Når skolen er så prestasjons- og konkurransestyrt som i dag, er det flott med en organisert fellesskapsopplevelse uten vekt på å være best. Rett heller kritikken mot politikerne.

Litteratur

Den store norske oljero­manen

«Hvor er den store norske oljeromanen?» spør Tomine Sandal i Klassekampen 8. juli. Et retorisk spørsmål, som antyder at den ikke finnes – enda. Noen kandidater blir nevnt i artikkelen, men de når allikevel ikke opp. Det er imidlertid eiendommelig – noen vil si utilgivelig – at Sidsel Mørcks roman «I urent farvann» her ble oversett. Grunnen kan være at boka ble lansert 12. mars 2020, på selve dagen da Norge ble nedstengt pga. covid-19.