Midt i musikkenIntervju

Forlokkende frihet

Det som skjer, får skje, er Marthe Lea Band sitt dogme.

MARTHE LEA: Et navn som oftere og oftere er å se i ny, norsk jazz. Foto: Sunniva IhlhaugMARTHE LEA: Et navn som oftere og oftere er å se i ny, norsk jazz. Foto: Sunniva Ihlhaug

Du har vært et sentralt navn på landets jazzscene de siste årene: som saksofonist, bandleder, som del av Motvind-miljøet og som musiker i f.eks. Andreas Røysum Ensemble og Paal Nilssen-Loves Large Unit. Hva var det som lokket med jazzen i utgangspunktet?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Musikkmagasinet

Intervju

Samisk i samspill

Når joik tas inn i akademia, må det tas inn i kroppen først.

Intervju

Naturkraft

I elektronisk duo med produsent Tuomas Norvio, vil artist og joiker Hildá Länsman spille ut naturen i musikken, holistisk og uten kompromisser.

Ved veis ende

Marianne Faithfull (1946-2025)

Da Marianne Faithfull sto på den nesten mørklagte scenen på konsertstedet The Voice i Oslo i mai 1990, besto lydprøven hennes bare av noen få ord, gjentatt igjen og igjen: Life. Death. Rat poison. Hun var datter av en baronesse, og kom fra en aristokratisk familie fra Østerrike. Men hun vokste opp i fattigdom i London og Reading alene med moren. En slektning var forfatteren Leopold von Sacher-Masoch, som ga oss opphavet til ordet masochisme gjennom den erotiske romanen «Venus in Furs» – inspirasjonen for et av Velvet Undergrounds beste øyeblikk. Det er fascinerende å følge Faithfulls utvikling som musiker og menneske, der hun gikk fra det ungpikeaktige til en eldre kunstners perspektiv. Fra det uskyldige som preget popmusikken i første halvdel av sekstitallet til mørket og skyggene som fulgte med den psykedeliske perioden.