Midt i musikkenIntervju

Forlokkende frihet

Det som skjer, får skje, er Marthe Lea Band sitt dogme.

MARTHE LEA: Et navn som oftere og oftere er å se i ny, norsk jazz. Foto: Sunniva IhlhaugMARTHE LEA: Et navn som oftere og oftere er å se i ny, norsk jazz. Foto: Sunniva Ihlhaug

Du har vært et sentralt navn på landets jazzscene de siste årene: som saksofonist, bandleder, som del av Motvind-miljøet og som musiker i f.eks. Andreas Røysum Ensemble og Paal Nilssen-Loves Large Unit. Hva var det som lokket med jazzen i utgangspunktet?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.