Russland ønsker at krigen i Ukraina skal dra ut i tid, slik at den økonomiske og militære støtta til Ukraina mister oppslutning i Vesten.
Det mener forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Han sier at det framover vil være en økt påvirkningstrussel fra Russland mot Norge og andre land som støtter Ukraina.
– Tenker du da for eksempel på forsøk på påvirkning mot norske valg?
– Jeg tenker vi må være forberedt på at Russland ønsker at det skal være minst mulig samhold rundt den støtta som Vesten gir til Ukraina. Da kan påvirkning være et av virkemidlene de vil ta i bruk, sier Kristoffersen.
Undergraver samholdet
Forsvarssjefen viser til at Russland nylig har blitt anklaget for å stå bak påvirkningsaksjoner i Norge.
I starten av august mottok for eksempel flere norske telefonnumre tekstmeldinger som oppfordret til hevnaksjoner mot koranbrenninger.
Meldingene ga inntrykk av å ha blitt sendt fra ledere i det islamistiske partiet Hizbollah. PST mener det trolig heller var en utenlandsk hackergruppe med mål om å skape uro og destabilisere det norske samfunnet som sto bak.
Gruppa benyttet ifølge PST en plattform som tidligere var brukt av russiske hackeraksjoner, men de har ikke konkludert med at gruppa var knyttet til Russland.
– Alt som kan undergrave det samholdet i den vestlige støtta til Ukraina, vil tjene Russland. Så skal ikke jeg attribuere noe som helst til Russland, det må de som jobber med dette gjøre. Men det er klart det er i deres interesse at vi ikke står sammen, sier Kristoffersen.
Vil at vi skal bli lei
Forsvarssjefen deltok mandag på et arrangement under Arendalsuka som handlet om krigen i Ukraina og sikkerhetspolitikk. Blant de andre i panelet var Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt og Sveriges utenriksminister Tobias Billström.
Mens sistnevnte sa at tida er på Ukrainas side, argumenterte Kristoffersen for det motsatte – at den er på Russlands side.
– Russland gambler på at vi skal gå lei, bli krigstrøtte og bli mer opptatt av egne problemer som økonomi og økte priser, sa han.
Til Klassekampen sier Kristoffersen at dette er en bekymring han har hatt lenge.
– Det handler også om at krigen får mindre dekning i media. Det er mange andre problemer i verden og ting å dekke. Utviklingen i Sahel, inflasjon og arbeidsledighet, finansiering av helse, alle tingene som opptar oss mennesker vil være der, selv om det er en krig. Dette er utfordringer som gjør at vi blir mer opptatt av oss selv enn en krig som nå har pågått i 18 måneder og som vi ikke ser noen slutt på ennå.
– Hva kan vi gjøre for å unngå at dette skjer?
– Ved å fortsette å sende nyheter fra krigen, fortsette å være til stede, fortsette å snakke om den, fortsette å stå sammen. Og å holde sammen i Nato, Europa og alle andre samlinger som tror på demokratiske løsninger og ikke autoritære staters angrep, sier Kristoffersen.
Ingen krig uten USA
Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, tror Russland kommer til å forsøke å påvirke både det norske lokalvalget i høst, men også det amerikanske presidentvalget i 2024.
Særlig det sistnevnte mener Østerud er bekymringsfullt.
– Det er ikke noe krig i Ukraina uten USA. 90 prosent av støtta utenfra til Ukraina, kommer fra amerikanerne. Både Donald Trump og Ron DeSantis ønsker å avslutte støtta til Ukraina. Det betyr at dersom republikanerne vinner presidentvalget, så vil det gå mot en snarlig våpenhvile. Det er jeg ganske sikker på. Russland ønsker nok derfor at Trump skal vinne.
– Tror du Russland vil klare å påvirke det amerikanske valget på en slik måte at det har noen effekt?
– Det er vanskelig å si. De forsøkte jo å påvirke det forrige presidentvalget også. Det kommer an på hvor godt myndighetene klarer å følge med, og hvor langt fremme de er teknologisk. Det er nok vanskelig å påvirke valget på en slik måte at det avgjør det hele i en retning.