Runar Bakken slår bak mål når han fremstiller meg som blind for klasse- og kjønnsdimensjoner i eldreomsorgen. Den naboen jeg refererte til var minstepensjonist og aleneboende enke etter et liv i en gruvearbeider-, fisker- og småbrukerfamilie. I og med at kvinner utgjorde og utgjør de aller fleste av de eldste i samfunnet og er den mer handlekraftige av kjønnene, var hun rimelig representativ for kjønnsdimensjonen. Den nordnorske arbeiderklassen derimot, har aldri sittet komfortabelt i fasiten til de rette troende. La gå. Like mye som det er opplagt at alle som har evner har et ansvar for å tilrettelegge for sin egen alderdom, er det klart at noen har dårligere muligheter til å gjøre så enn andre.