Bjørn Vassnes sine to «Viten»-sider er en av de faste spaltene jeg gleder meg til i Klassekampen. Jeg er ikke alltid enig i det han skriver, men jeg føler meg sikker på at han skaper interesse for vitenskapen. Den noe fastslående stilen passer vanligvis bra, men ikke når han 10. august skriver om «De materielle vilkårene» for livet vårt på planeten. Mye av teksten er greie konstateringer og påminnelser, men når han påstår at en enkelt forsker sitter med fasiten om våre begrensninger til å løse klimakrisen, så blir det naivt. Så jeg siterer en filosof for å påpeke at ingen forvalter sannheten (særlig ikke om framtiden): « The wrong view of science betrays itself in the craving to be right; for it is not his possession of knowledge, of irrefutable truth, that makes the man of science, but his persistent and recklessly critical quest for truth .» (Karl R. Popper).
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Bak mål, Bakken
DebattAldring
Runar Bakken slår bak mål når han fremstiller meg som blind for klasse- og kjønnsdimensjoner i eldreomsorgen. Den naboen jeg refererte til var minstepensjonist og aleneboende enke etter et liv i en gruvearbeider-, fisker- og småbrukerfamilie. I og med at kvinner utgjorde og utgjør de aller fleste av de eldste i samfunnet og er den mer handlekraftige av kjønnene, var hun rimelig representativ for kjønnsdimensjonen. Den nordnorske arbeiderklassen derimot, har aldri sittet komfortabelt i fasiten til de rette troende. La gå. Like mye som det er opplagt at alle som har evner har et ansvar for å tilrettelegge for sin egen alderdom, er det klart at noen har dårligere muligheter til å gjøre så enn andre.