Mandag kunne Natos generalsekretær Jens Stoltenberg meddele at Tyrkia vil slippe Sverige inn i Nato. Beskjeden kom kvelden før Nato-toppmøtet som startet i Litauens hovedstad Vilnius i går.
På en pressekonferanse mandag sa Stoltenberg at det er et «historisk steg som gjør alle Nato-allierte sterkere».
Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, mener også at dette er gode nyheter:
– Jeg tenker det er formidabelt og vil styrke hele alliansen, og ikke minst er det bra for Sverige og forsvaret av de tre baltiske statene, som opplever at sikkerheten er truet blant annet på grunn av Russland, sier Bundt på telefon til Klassekampen.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan vil fremme et forslag om ratifisering av Sveriges-Natomedlemskap for det tyrkiske parlamentet raskt, men nøyaktig når, er uklart.
Endret mening
Bundt sier at ønsket om Nato-medlemskap er sterkt i Sverige, ikke bare på grunn av Russland, men også på grunn av økt stormaktsrivalisering og usikkerhet verden over. Hun understreker at det er viktig for Sverige å lære seg å være en alliert, ettersom landet har vært nøytralt i over 200 år.
– De har deltatt i Nato lenge, gjennom militærøvelser og møter, men nå må de lære seg å være allierte, sier hun.
Det var flere punkter som måtte landes før Tyrkia kunne si ja til Sveriges Nato-medlemskap. Sverige har strukket seg langt for å imøtegå Erdogans krav.
Svenskene har blant annet endret grunnloven og vedtatt nye terrorlover. Det siste året har Sverige slått hardere ned mot tilhengere av Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK), som er stemplet som en terrororganisasjon internasjonalt.
Sverige har også gjenopptatt våpeneksporten til Tyrkia i tråd det som ble avtalt under Nato-toppmøtet i Madrid i fjor. I Madrid-avtalen ble landene også enige om å etablere et nytt sikkerhetssamarbeid på ministernivå, som går under navnet Security Compact. Dette innebærer at Sverige forplikter seg til ikke å støtte kurdiske grupper som YGP/PYD i Syria. Avtalen innebærer også å ha fokus på å bekjempe terrorisme i alle former og en enighet om at terrorbekjempelse er et langsiktig arbeid.
Ikke minst har de to landene blitt enige om mer økonomisk samarbeid.
Amerikanske F-16-fly
Det har blitt spekulert i om et møte mellom den amerikanske presidenten Joe Biden og Erdogan kan ha vært med på å endre Tyrkias holdning til svensk Nato-medlemskap. Det er altså flere årsaker til at Erdogan endret mening, ifølge Bundt i Den norske Atlanterhavskomité. Hun tror han innså at det var lite å vinne politisk på fortsatt motstand mot Sverige i Nato.
– Jeg tror USA har spilt en rolle i dette, men vi vet det ikke sikkert enda, sier Bundt, som understreker betydningen av Jens Stoltenbergs diplomatiske kløkt og tålmodighet.
Amerikanske kampfly til Tyrkia var ikke en del av avtalen, ifølge Jens Stoltenberg. Han understreket tirsdag at Tyrkia har vært klare på at det ikke har vært noen forbindelse mellom Sveriges Nato-søknad og ønsket om å kjøpe F16-fly, og at det ikke er en del av avtalen de inngikk mandag.
– Måtte si ja
Avtalen ble annonsert etter et møte mellom Stoltenberg, Erdogan og Sveriges statsminister Ulf Kristersson.
Erdogan kommer nå til å fremme et forslag om ratifisering av Sveriges-Natomedlemskap for det tyrkiske parlamentet.
En del av avtalen er at Nato skal opprette en egen spesialkoordinator for å overvinne terrorisme. Ungarn sa også at de vil godkjenne den svenske Nato-søknaden siden Tyrkia gjør det.
Wolfgang Hansson, svensk skribent i Aftonbladet, skrev mandag kveld at det ikke kom som noen overraskelse at Erdogan endret mening om Sveriges Nato-medlemskap.
Hansson tror det ville koste Tyrkia for mye å si nei, og at Erdogan hele tida har hatt en innstilling om å godkjenne Sverige; spørsmålet var bare hvor mye han «kunne få ut av Sverige, USA og Nato innen han til slutt sa ja», skriver han.
Til tross for at mange jubler for Sveriges innpass i Nato, er det også flere som er kritiske. Blant dem er Vänsterpartiets leder Nooshi Dadgostar, som sa til SVT Nyheter at «prosessen med å bli medlemmer kunne vært håndtert bedre samtidig som den viste hvor dårlig Nato fungerer.» Også Miljöpartiets talsperson Märta Stenevi skriver på Twitter at Nato-prosessen har vært pinlig håndtert fra dag én, og at det har gitt Erdogan og Tyrkia «en urimelig innflytelse over svensk innenrikspolitikk».
Trusler fra Kreml
Paal Sigurd Hilde, professor ved Institutt for forsvarsstudier i Forsvaret, skriver i en e-post til Klassekampen at det bare var et spørsmål om tid, men at «det at løsningen kom nå før toppmøtet, tyder på at Stoltenberg igjen har lykkes i sin rolle som mekler».
Hilde tror medlemskapet har størst betydning for situasjonen i Østersjø-området og for de tre baltiske landene Latvia, Litauen og Estland. For dem vil det ha stor betydning at Nato nå kan forsvare dem ettersom Sverige blir Nato-territorium.
For Russland blir det motsatt: Østersjøflåten, den russiske marinen i Østersjøen, er nå i en veldig vanskelig situasjon, ifølge Hilde. Han tror ikke Russland kommer til å reagere med å gjøre noe stort, fordi «det er lite landet kan gjøre».
Kreml har uttalt at dersom Sverige blir Nato-medlem, vil det ha svært negative konsekvenser for Russlands sikkerhet. Talsmann Dmitrij Peskov advarte i går om at russerne vil komme med mottiltak, blant annet styrket tilstedeværelse opp mot den finske grensa.
Ønsker EU-medlemskap
Før møtet med Stoltenberg og Kristersson sa Erdogan til tyrkisk media at han ville snakke om mulighetene for EU-medlemskap før det ble aktuelt å åpne for svensk Nato-medlemskap.
Mandag kveld hadde Erdogan et møte med EU-president Charles Michel. Etter møtet sa Michel at de hadde «utforsket muligheter framover for å bringe tyrkisk-EU-samarbeid tilbake, og gi ny giv til vår relasjon».
Uten videre forsikringer sa likevel Erdogan ja til å slippe Sverige inn i Nato.
Zelenskyj på agendaen
Det er ikke kun Sveriges Nato-medlemskap som står på agendaen under toppmøtet i Vilnius. Et viktig tema som må diskuteres, er Ukrainas ønske om å bli Nato-medlem. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som deltar på møtet, sa i går at det ville være «absurd» hvis Nato-lederne ikke gir Ukraina en form for tidsramme for ukrainsk medlemskap under toppmøtet.
Nato kan imidlertid ikke gi samme sikkerhetsgarantier til Ukraina som de ga til Sverige under søknadsprosessen. USA sa tirsdag at det ikke kommer noen tidsplan på Ukrainas Nato-medlemskap, men at Nato kan legge fram en vei framover for hvordan de en dag kan slutte seg til alliansen.
USA er blant landene som har lagt vekt på å ikke terge Russlands Vladimir Putin for mye under møtet. Søndag sa Joe Biden at Ukraina ikke kan bli medlem av alliansen så lenge det er krig i landet.