La meg starte slik: Kom. Kom det et menneske. Kom det et menneske til Tübingen i dag, fikk det lett øye på huset hvor Friedrich Hölderlin (1770–1843) bodde andre halvdel av livet. Fra brua mellom togstasjonen og gamlebyen ser man et hus med et karakteristisk tårn. Leser man den italienske filosofen Giorgio Agambens «Hölderlin’s Madness», en krønike over de siste 36 årene av dikterens liv, med detaljert gjengivelse av utsikten fra tårnværelset, innser man at elvebredden og dalføret langs Neckar nå er grodd igjen.
Dikteren Hölderlins underlige oppførsel mot slutten av livet er tolket som sinnssykdom. Var det hele heller et forsøk på å gjøre verden beboelig?
I tårnværelset
