Essay

I tårnværelset

Dikteren Hölderlins underlige oppførsel mot slutten av livet er tolket som sinnssykdom. Var det hele heller et forsøk på å gjøre verden beboelig?

Tom Egil Hverven
ET EGET TÅRN: I dette gule tårnet ved bredden av elva Neckar i Tübingen, nå delvis skjult av store trær, bodde Hölderlin i andre halvdel av livet, isolert og tilbaketrukket. Foto: PeakpxET EGET TÅRN: I dette gule tårnet ved bredden av elva Neckar i Tübingen, nå delvis skjult av store trær, bodde Hölderlin i andre halvdel av livet, isolert og tilbaketrukket. Foto: Peakpx

La meg starte slik: Kom. Kom det et menneske. Kom det et menneske til Tübingen i dag, fikk det lett øye på huset hvor Friedrich Hölderlin (1770–1843) bodde andre halvdel av livet. Fra brua mellom togstasjonen og gamlebyen ser man et hus med et karakteristisk tårn. Leser man den italienske filosofen Giorgio Agambens «Hölderlin’s Madness», en krønike over de siste 36 årene av dikterens liv, med detaljert gjengivelse av utsikten fra tårnværelset, innser man at elvebredden og dalføret langs Neckar nå er grodd igjen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Intervju

Ia Genberg ville aldri finne på å skrive en politisk bok. Men hun kan ikke utelukke at en og annen mening pipler ut.

Kommentar

La oss legge framtidas samfunn på tegne­bor­det.

Nordisk råd

Scene­sam­talar om litteratur tek stadig meir plass, men kan gjerne utvikle seg i nye retningar.