Essay

I tårnværelset

Dikteren Hölderlins underlige oppførsel mot slutten av livet er tolket som sinnssykdom. Var det hele heller et forsøk på å gjøre verden beboelig?

ET EGET TÅRN: I dette gule tårnet ved bredden av elva Neckar i Tübingen, nå delvis skjult av store trær, bodde Hölderlin i andre halvdel av livet, isolert og tilbaketrukket. Foto: PeakpxET EGET TÅRN: I dette gule tårnet ved bredden av elva Neckar i Tübingen, nå delvis skjult av store trær, bodde Hölderlin i andre halvdel av livet, isolert og tilbaketrukket. Foto: Peakpx

La meg starte slik: Kom. Kom det et menneske. Kom det et menneske til Tübingen i dag, fikk det lett øye på huset hvor Friedrich Hölderlin (1770–1843) bodde andre halvdel av livet. Fra brua mellom togstasjonen og gamlebyen ser man et hus med et karakteristisk tårn. Leser man den italienske filosofen Giorgio Agambens «Hölderlin’s Madness», en krønike over de siste 36 årene av dikterens liv, med detaljert gjengivelse av utsikten fra tårnværelset, innser man at elvebredden og dalføret langs Neckar nå er grodd igjen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Bokmagasinet

Fotoessay

Mobil­ka­me­raet gjør foto­gra­fiene våre stadig mer like. Hans-Olav Forsangs bilder utgjør en motkraft.

Intervju

Arbei­der­sio­nis­tene drømte om et sosia­listisk ideal­sam­funn. Historien la utopien i grus.

Kommentar

Er Litteratur-Norge full­sten­dig dominert av identi­tets­po­li­tikken?