Det slår meg først når vi legger på røret at særlig vanlig kan det ikke sies å være: Hadde vi talt opp hvem av oss som formulerte flest spørsmål under samtalen, ville intervjuobjektet ha stukket av med en soleklar seier. For når Margaret Atwood inviterer oss til å tenke over hvordan vi skal leve, gjør hun det ledsaget av en flom med spørreord: Hvordan skal samfunnet organiseres? Hva slags byggematerialer skal brukes? Hva skal du gjøre med – og her ler Atwood mens hun legger stemmen i et dystert leie – avhending av lik?
Margaret Atwood vil skape en verden også utenfor bokpermene.
En praktisk utopi
