– Det er klart vi følger med når så store deler av omsetningen flytter seg over til et format hvor sakprosaen er mindre til stede, sier Arne Vestbø.
Han er generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). Bare 10 prosent av omsetningen fra lydbokmarkedet kommer fra sakprosa, mot 88 prosent fra skjønnlitteratur. Dette kommer fram i Forleggerforeningens bransjestatistikk for 2022. Vestbø trekker fram tilgangen på titler som en åpenbar årsak til at sakprosaen henger etter på strømmeplattformene.
– Det er rett og slett færre sakprosabøker tilgjengelig på lyd. Da er det ikke så unaturlig at det lyttes mindre. Du ser litt det samme med e-bøker, også her er andelen mindre for sakprosaen, sier han.
Sakprosaen henger etter
Mesteparten av forlagenes omsetning fra lydbøker kommer fra strømmemarkedet. Det omfatter strømmetjenester som Storytel, Fabel og BookBeat. I første kvartal av 2023 var 9,9 prosent av bøkene som ble lyttet til på strømmetjenestene, sakprosabøker, ifølge tall fra Forleggerforeningen.
Vestbø peker på at sakprosaen er en brei sjanger. Mange lesere foretrekker også å lese denne typen bøker på papir, sier han og viser til at sakprosa selger godt sammenliknet med skjønnlitteratur i bokhandlene.
Ser man på utviklingen i lydbokmarkedet de siste 4 årene, har imidlertid sakprosaen også opplevd en stor vekst i omsetning – fra to millioner i 2018 til 18 millioner i 2022.
– Jeg tror det finnes et uutnyttet potensial. Men det krever en annen inngang fra forlagene. De må være villige til å investere penger i produksjon av lydbøker også i denne sjangeren, selv om det innebærer noe økonomisk risiko, sier Vestbø.
Lekkasje til podkaster?
I tråd med veksten i lydbokmarkedet de siste årene har også interessen for podkaster skutt fart. I 2022 oppga 46 prosent av alle nordmenn at de lyttet til en podkast. Det innebærer en kraftig vekst fra året før, da 34 prosent oppga det samme, ifølge tall fra Norstat. Enkelte forlag, blant annet Gyldendal, har også satset på egenproduksjon av podkaster.
– Det kan åpenbart være en lekkasje til podkastmarkedet, sier Vestbø.
Utviklingen skaper også nye utfordringer, blant annet når det gjelder betaling av forfattere.
– Når er noe et verk, og når blir det noe annet? Hvis en forfatter bidrar i en podkast, hva gjør man da? Her er det et stort og åpent landskap som man må være oppmerksom på, sier Vestbø.
Samtidig mener han at interessen for podkaster viser at markedet for lyttbart kunnskapsbasert innhold er der.
– At sakprosaen kan spille en rolle i dette markedet, er helt åpenbart. Men man må finne modeller som ivaretar en bærekraftig økonomi, sier han og viser til at flere podkasttjenester allerede har begynt å ta betalt for innholdet.
Sammensatt bilde
– Lydboktjenestene har i stor grad vært markedsført som et skjønnlitterært tilbud, sier medieviter Terje Colbjørnsen ved Oslomet.
Han forsker på utviklingen i det norske lydbokmarkedet og peker på at strømmetjenestene i stor grad er underholdningstjenester som inviterer til lytting som sekundæraktivitet.
Dette er noe som er vanskeligere å kombinere med tyngre og faktabasert sakprosa. Samtidig er det ikke noe entydig bilde.
– Mye sakprosa fungerer godt for lyd. Derfor handler det nok også om at vi som forbrukere er vant til å forholde oss til lydboka som underholdningsformat, sier Colbjørnsen som minner om at heller ikke den mest avanserte skjønnlitteraturen nødvendigvis fungerer på øret.
Ikke bekymret
– Er det grunn til å være bekymret på sakprosaens vegne?
– Hvis man ser for seg et litteraturmarked hvor strømmetjenestene tar en enda større andel av bokmarkedet, er det mulig å tenke at det vil være kritisk for sakprosaens status, sier Colbjørnsen.
– Men det er ikke sånn at lydboka har drevet vekk den fysiske boka. Podkastenes suksess er også en indikator på at folk ønsker seg innhold som ligger nær sakprosasjangeren, legger han til.