Hva uttrykkes i det man ikke synger, om man synger om kjærlighet foran nazister? Det er bare et av spørsmålene komponist John Andrew Wilhite-Hannisdal stiller, i premiereklare «Bristol Silence».
Ødslige sus … Desolate hiss … Det finnes andre ord som kanskje kunne blitt brukt, men klangen er ganske nærme, sier John Andrew Wilhite-Hannisdal i en forsiktig spørrende tone.
Allerede abonnent? Logg inn
Bat Records tok ingen hensyn.
Suno er den største plattformen for generativ KI i musikk, med over 100 millioner brukere. Det har gått to siden de ble saksøkt av Universal, Sony og Warner – de tre store plateselskapene – for å ha trent sin KI-modell på opphavsrettslig beskyttet musikk, stort sett rippet fra Youtube. I fjor høst brøt Warner ut og gjorde en lisensavtale, mens Universal og Sony så sent som forrige uke utvidet sine søksmål. Et annet mye omtalt søksmål er seieren som tyske Gema (tilsvarer Tono i Norge) vant i sommer, i en dom som fastslår at Suno har krenket opphavsretten gjennom ulisensiert bruk av musikk. Saken omhandlet en eldre modell (versjon 3) av Suno, som greide å generere nesten likelydende kopier av originallåter. Men hva skjer? Den 12. august kom nyheten om at verdens fjerde største musikkselskap BMG har inngått en global lisensavtale med Suno. Suno innfører (høyst nødvendige) begrensninger på hvor mange sanger brukerne kan laste opp på strømmetjenester, og de har i sine blogginnlegg begynt å poengtere at de vil samarbeide med bransjen og rettighetshavere.
Det folkemusikalske ved Edvard Grieg videreutvikles enda mer.