I går ettermiddag ble den lenge bebudede stortingsmeldingen «Kunstnarkår» presentert av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Allerede i 2018 ba Stortinget regjeringen om å utforme en melding om kunstnerpolitikken. Denne skulle egentlig kommet våren 2020, men ble utsatt på grunn av pandemien.
Nå er den omsider her. Presentasjonen på Kunstnernes Hus i Oslo i går ettermiddag ble innledet med poesi og pusteøvelser fra poet og pedagog Jeaninne Masika Harrysson.Innholdet i det 130 sider lange dokumentet bidrar likevel ikke til sakte-pustende tålmodighet hos kunstnerorganisasjonene.
– Ikke noe hokuspokus
Unge Kunstneres Samfund (UKS) er en av flere organisasjoner som har hatt klare forventninger til hva regjeringens kunstnermelding skal inneholde.
I deres innspill til Kulturdepartementet lå det et krav om en utstillingsavtale som blant annet beskriver honorar ved offentlige og offentlig støttede visningssteder.
– At folk skal få betalt for avtalt arbeid, er ikke noe hokuspokus verken i kunstfeltet eller andre deler av arbeidslivet, sier styreleder Steffen Håndlykken i UKS.
Han påpeker at kunstnere ofte må være med på planlegging, montering og formidling av kunsten, uten at dette til nå har vært regulert i noen avtale med det offentlige.
I meldingen tas det til orde for en reforhandling av avtalen om utstillingsvederlag, slik at den blir «tilpassa dagens kunstnarlege praksisar og utviklingen på kunstfeltet». Håndlykken savner likevel mer konkrete lovnader og tall.
– Vi hadde regnet med at behovet for utstillingsavtale inkludert honorarer var mer direkte slått fast. Når det er blitt brukt fire år på innhenting av innspill, skulle vi ønske at de kom med noe mer enn bare «behov for videre utredninger».
– Kom ikke i mål
Kulturminister Anette Trettebergstuen kan forstå at kunstnerorganisasjonene vender utålmodig på en tydeligere utstillingsavtale, men skylder på at ei arbeidsgruppe som skulle utrede avtalen, ikke ble ferdig i tide.
– Det var planen å komme fram til nivåene i meldingen, men arbeidsgruppa som skulle levere, ble ikke enig og kom ikke i mål. Derfor må vi jobbe med det videre, sier hun.
Gruppa har vært ledet av tidligere sjeføkonom i LO, Stein Reegård, og ble satt sammen i desember i fjor. Den skulle komme med forslag til prinsipper for rimelig betaling på kunstfeltet innen 1. april.
Dette rakk de altså ikke, og flere av gruppas medlemmer har trukket seg underveis.
Regjeringen skriver i «Kunstnarkår» at Kulturdirektoratet nå skal ta over ansvaret for dette arbeidet innen kort tid.
– Men vi må rett og slett få litt mer tid på det, sier kulturministeren, som påpeker at arbeidet for kunstnernes kår ikke stopper med dette.
Under fattigdomsgrensa
Allerede i 2015 stilte UKS seg bak Norske Billedkunstneres kampanje «#utstillingsavtalen», som jobbet målrettet for å få på plass honorarer for merarbeid rundt utstillinger.
– Meldingen peker på behovet for «verdiprinsipper» for betaling av kunstnere, men for oss må verdiene måles i kroner og øre, sier Håndlykken.
Han påpeker at kunstnere er en lavtlønnet gruppe, og at dette særlig gjelder bildekunstnere.
Tall fra Kunstnerundersøkelsen 2019 viser at hele 32 prosent av bildekunstnerne befinner seg under den såkalte fattigdomsgrensa på 201.480 kroner.
Retting: Opprinnelig ble ordet «vederlag» brukt i tittelen. Dette henviser til betaling for bruken av kunstverk, men det UKS savner er reguleringer for honorar for arbeidet knyttet til utstillinger. Dette er nå rettet.