Ved veis ende 18. okt.
Ka (1972-2024) Én formulering gikk igjen i påfallende grad da hyllester og minneord spredte seg på nett, etter at dødsfallet til Brooklyn-rapperen (og brannmannen) Kaseem «Ka» Ryan ble offentliggjort av familien tidligere denne uka: Ka var en true original, en sann original. Det er ironisk nok en veldig lite original ting å si om en musiker, særlig ved en sånn anledning.
Men samme hvor uoriginal selve formuleringen måtte være, er det samtidig helt sant. Ka ble bare 52 år gammel, men markerte seg, gjennom sine ni selvproduserte og uavhengig utgitte soloalbum og to fullengders samarbeid med eksterne produsenter siden 2008, som en virkelig unik stemme, i både bokstavelig og metaforisk forstand.
Stemmen hans som tekstforfatter, og en av de sterkeste tekstforfatterne i rapmusikken i sin levetid, var dypt personlig, men relativt sparsom på biografiske detaljer. Selv om de fantes der i tekstene, som et puslespill som til sammen tegnet et rikt og fullt bilde av også den «private Kaseem Ryan». Og du måtte lytte dypt og oppmerksomt ikke bare til hele album, alltid konseptuelt orientert i seg selv, men også gjennom katalogen i sin helhet – en samling verker som snakker med hverandre.
Såkalt litterære kvaliteter er ikke nødvendigvis en positiv egenskap for rapmusikk. Men i tilfellet Ka, er diskografien betraktet som ett stykke nærmest som en erindringsromansyklus.
