Solveig Aareskjold
Hovudpersonar
Norsk film handlar hovudsakleg om menn, til liks med film frå dei fleste andre land. Og bestseljande bøker har som regel mannlege hovudpersonar og er skrivne av mannlege forfattarar. Like eins er det menn som har mest politisk makt.
Dette blir gjerne forklart med at dei er meir talentfulle enn kvinner, for både Mozart og Ibsen var menn, og kvinnelege kunstmålarar får ikkje halvparten så mykje for bileta sine som mannlege. Men i politikken er det openbert at trass i viljen til å klatra til topps, og trass i jubelen frå dei lojale veljarane, er dei fleste statsleiarar så dårleg eigna at kven som helst kunne gjort det betre.
Forklaringa på kvifor dei har kome så høgt, må derfor finnast hos dei som har løfta dei opp, i trongen til å investera tillit i symbol heller enn i harde realitetar. Millionvis av amerikanarar stemmer på Trump fordi dei tolkar han som ei ny utgåve av persarkongen Kyros i Bibelen, han som slapp israelsfolket ut or babylonsk fangeskap og heim til det lova landet: Ikkje fordi han er eit godt menneske i seg sjølv, men fordi han representerer den gode saka, som er å gjera Amerika stort igjen og alle rettruande amerikanarar rike. Det same gjeld for Vladimir Putin.