Leder

Trygget seieren

Bjørgulv Braanen

Recep Tayyip Erdogan vant andre omgang av det tyrkiske presidentvalget med en majoritet på 52,2 prosent. Opposisjonens kandidat, Kemal Kiliçdaroglu , fikk 48,1 prosent. Koalisjonen som utfordret Erdogan, økte med flere prosentpoeng, noe som viser at opposisjonen på ingen måte er knust. Likevel var det ikke nok til å stoppe Erdogan, som til tross for økonomisk krise og en jordskjelvkatastrofe som kostet over 50.000 mennesker livet, dro en trygg seier i land. Opposisjonen oppnådde sine sterkeste resultater i kystprovinsene vest og sør, i Istanbul og Ankara og i de kurdiske områdene i øst. Erdogan vinner det sentrale Anatolia og får spesielt overbevisende resultater i de jordskjelvrammede provinsene. Blant utflyttede tyrkere er det flertall for Erdogan i Midtøsten, Frankrike og Nord-Europa, mens Kiliçdaroglu skårer best i Øst-Europa, Russland, USA, Brasil, Kina og Australia.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Mari Skurdal

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.

Mari Skurdal

Datasentre må ha konsesjon

Norske datasentre har blitt milliardbutikk for utenlandske eiere, melder Finansavisen. Den israelske Azrieli-familien kontrollerer gjennom selskapet Green Mountain fem datasentre i Norge. Den kinesiske milliardæren Jihan Wu satser også igjennom Bitdeer-konsernet, som eier datasenter i Molde og i Tydal. Begge har vært brukt til å utvinne kryptovaluta. Tydal i Sør-Trøndelag bygges nå om til å bli Norges største operative KI-senter. «Norge er et perfekt sted å legge datasenter, og den fordelen gir vi bort gratis», sier Robert Næss i Nordea. Norge har rimelig fornybar kraft, kjølig klima og velvillige kommuner.

Bjørgulv Braanen