Essay

Nesten-døden

Selve operakunsten vaklet mellom livsdansen og graven da dirigent Mariss Jansons nesten døde på scenen i Oslo Konserthus.

DRAMATISK: Stjernedirigent Mariss Jansons. Her fra en øving med OFO i 1995 − året før hans nesten-farvel. Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTBDRAMATISK: Stjernedirigent Mariss Jansons. Her fra en øving med OFO i 1995 − året før hans nesten-farvel. Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB

Jeg har skrevet om denne uhyre dramatiske hendelsen før, både i en avis og i en bok de færreste vil ha lest: «Den 24. april 1996, omtrent kvart på ti om kvelden, det var en onsdag, salen var fylt til bristepunktet, den konsertante operabegivenheten var i ferd med å ende i triumf – og Mariss Jansons var sekunder fra å dø på scenen i Oslo Konserthus.» Det er udiskutabelt: Ingen som var til stede vil glemme øyeblikket der mannen med ljåen plutselig sto på scenen, og forlangte å få høste et livslys.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Bassmys­te­riet

I påsken var jeg på kinopremiere i London, og så årets mest sjarmerende og nerdete påskekrim. Hvor ingen blir drept eller skadet. Noen husker kanskje da den parkerte tilhengeren til musiker Sol Heilo ble stjålet i forfjor, med alle musikkinstrumentene hennes? Omtrent det samme skjedde med Paul McCartney i 1972, da noen brøt seg inn i en parkert varebil tilhørende roadien hans. Sol fikk heldigvis alt tilbake etter noen uker. Paul måtte vente i 51 år. Mens Sol ble frastjålet en hel instrumentsamling, mistet Paul bare en bass. Imidlertid var bassen et av de mest berømte og betydningsfulle musikkinstrumenter i det 20.

Konsert

Forandring fryder

For Big Thief er bevegelse motivasjon nok.

Konsert

For format

Daniel Lopatin inntok museet og museet inntok ham.