Essay

Nesten-døden

Selve operakunsten vaklet mellom livsdansen og graven da dirigent Mariss Jansons nesten døde på scenen i Oslo Konserthus.

DRAMATISK: Stjernedirigent Mariss Jansons. Her fra en øving med OFO i 1995 − året før hans nesten-farvel. Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTBDRAMATISK: Stjernedirigent Mariss Jansons. Her fra en øving med OFO i 1995 − året før hans nesten-farvel. Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB

Jeg har skrevet om denne uhyre dramatiske hendelsen før, både i en avis og i en bok de færreste vil ha lest: «Den 24. april 1996, omtrent kvart på ti om kvelden, det var en onsdag, salen var fylt til bristepunktet, den konsertante operabegivenheten var i ferd med å ende i triumf – og Mariss Jansons var sekunder fra å dø på scenen i Oslo Konserthus.» Det er udiskutabelt: Ingen som var til stede vil glemme øyeblikket der mannen med ljåen plutselig sto på scenen, og forlangte å få høste et livslys.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Personlig nok

Amalie Stalheim viser at legenden Rostropovitsj ikke har enerett på Brittens cellosuiter.

Intervju

Finna på noko gale

Black Hauge går i en høyst uærbødig dialog med en død nasjonalskatt: Olav H. Hauge. Det tåler han, mener de.

Kommentar

Mennes­kenes jord

Hjertesukk og hjerneråte: Musikkåret 2025 var på mange måter kontrastenes år.