Uma Feed ble født i Sør-Korea i 1982, og ble adoptert av et norsk par da hun var fem måneder gammel. I adopsjonspapirene står det at hun ble funnet etterlatt på gata, og at foreldrene er ukjent.
Da hun var i Sør-Korea i slutten av april, leverte hun en DNA-prøve til sørkoreanske myndigheter, som har satt i gang en større prosess for å gjenforene utenlandsadopterte med biologisk familie.
Et par uker etter fikk hun en telefon fra Sør-Korea. Prøven viste 99,9 prosent sammenfall med én kvinne og én mann.
– Jeg fikk vite at dette er min mor og far. De hadde lett etter meg siden jeg forsvant, sier Uma Feed.
Gitt vekk av mormor
Feed er kunstner og talsperson for Norsk Koreansk Rettighetsgruppe, som jobber for gransking av utenlandsadopsjoner. DNA-prøven leverte hun mest av prinsipp.
Nå har hun gransket sine egne adopsjonspapirer og funnet ut at etternavnet hun står oppført med, Um, ikke finnes. Gata hun skal ha blitt funnet i, eksisterer ikke. Nå vet hun at etternavnet hennes egentlig er Son. Ifølge sin biologiske mor, som hun nå er i kontakt med, ville foreldrene aldri gi henne bort.
– Jeg ble tatt av min mormor, som ga meg videre vekk. Min mor var uvitende om det, sier Feed.
I et brev hun har fått av sin biologiske mor, som Klassekampen har sett, forteller mora at hun fikk Feed og storebroren med 11 måneders mellomrom. Fordi foreldrene var tenåringer og fattige, var det farens foreldre som tok vare på Feeds storebror, inntil paret ble gift. Da mora fikk tuberkulose, var det mormora som tok hånd om Feed. Mora hevder hun ga Feed bort fordi hun reagerte sterkt på datterens utenomekteskapelige forhold.
Ti dager etter å ha gitt bort babyen dør mormora av hjerteinfarkt, og ifølge brevet greier de unge foreldrene aldri å finne ut hvor det har blitt av Feed.
– Den gangen var det veldig mange agenter for barnehjem og adopsjonsbyråer som var ute og lette etter barn. Etterspørselen var større enn det var faktisk barn å adoptere, sier Feed.
Melankolsk seier
VG fortalte forrige helg historiene til sju adopterte fra Sør-Korea. De likner historien til Uma Feed. Alle sto oppført som foreldreløse, eller med ukjent opphav, i adopsjonsdokumentene som fulgte dem til Norge. I voksen alder har de funnet ut at deres biologiske foreldre aldri godkjente adopsjonen. Flere sier at de har lett etter barna sine i årevis.
Det sørkoreanske adopsjonsbyrået Holt Children´s Service begynte allerede i 1955 med adopsjon av foreldreløse barn etter Korea-krigen. Man antar at mer enn 200.000 barn er blitt adoptert fra Sør-Korea til vestlige land. Ifølge VG er om lag 6500 sørkoreanske barn adoptert til Norge.
En rekke barn som ble adoptert fra Sør-Korea i perioden 1970 til 1990 har rettet sterke anklager mot Holt og den sørkoreanske staten for systematisk å ha forfalsket og dekket over barnas bakgrunn. Det har resultert i at Sør-Korea nå har opprettet en forsonings- og sannhetskommisjon som gransker en rekke adopsjonssaker, også norske.
Klassekampen intervjuet Feed om denne kommisjonen da den ble lansert i desember i fjor. Da sa Feed at hun ikke hadde så store forventninger til hva dette kunne ha å si for hennes egen sak. Derimot forventet hun at utenlandsadopterte som gruppe vil kunne få stilt både Sør-Korea og sine egne regjeringer til ansvar for eventuelle menneskerettighetsbrudd.
– Hva tenker du nå som du har fått vite sannheten om din egen sak?
– Det er en melankolsk seier, sier Feed.
Hun legger til at det er mye å ta inn, og at det er en enorm eksistensiell sorg som etter førti år plutselig skal bearbeides.
– Det er også et sjokk å endelig få bevis for at jeg faktisk er kidnappet og menneskehandlet, sier Feed.
Har gått til politiet
I Norge er det organisasjonen Verdens Barn som formidler adopsjoner fra Sør-Korea. I et intervju med VG lørdag innrømmet daglig leder Young K. Kim at det har vært vanlig å utelate navnene til enslige mødre i adopsjonsdokumentene. Det skal ifølge Kim ha vært fordi man har villet spare dem for stigmaet ved å ha fått et barn utenfor ekteskapet.
I VGs saker kommer det også fram at Barne- og familiedepartementet allerede i 2002 var klar over systematisk og bevisst feilinformasjon i adopsjonspapirer fra Sør-Korea. Dette reagerer Feed sterkt på.
– Jeg har nå anmeldt Verdens Barn og den norske stat ved Barne- og familiedepartementet for dokumentforfalskning, menneskehandel og brudd på menneskerettighetene og barnekonvensjonen, sier hun.
VG omtalte anmeldelsen i går. På Facebook oppfordrer Feed andre med samme historie til å følge hennes eksempel.
Klassekampen har kontaktet Young K. Kim, daglig leder i Verdens Barn, men han ønsker ikke å uttale seg om saken.
Ber Norge rydde opp
Feed har også kontaktet de øverste ansvarlige for utenlandsadopsjoner i Norge: Barne- og familiedirektoratet og Barne- og familiedepartementet ved minister Kjersti Toppe (Sp).
Til Toppe skriver hun i en e-post at hun har bevis for at hennes adopsjon er ulovlig, og ber om at den annulleres. Hun krever nye identitetspapirer med riktig fødselsdato og navn, samt økonomisk støtte til hjemreise og tilrettelegging rundt gjenforening med biologisk familie.
Feed krever at Norge stanser adopsjonene med i umiddelbar virkning. Norge har bare i år mottatt åtte adoptivbarn via Verdens Barn fra Sør-Korea.
– Sør-Korea er verdens tiende største økonomi, som sliter med lave fødselstall, enda mer enn Norge faktisk. Når man adopterer fra Sør-Korea er det ikke fordi det er mange fattige eller foreldreløse barn som blir etterlatt i gatene. En kan ikke lenger si at hvis man stanser adopsjonen blir disse mødrene eller disse barna skadelidende, sier Feed.
Hun ber Norge rydde opp.
– Norge har hatt god tid til å undersøke om alt har gått riktig for seg, men det har ikke Norge gjort ennå. Det holder ikke, og det må få konsekvenser.