Teater

Sjefspa­ra­dokset

Rogaland Teaters «Catch 22» er tro mot prosjektets kjerne, men kunne ha bitt hardere fra seg.

Julie Rongved Amundsen
Hei hvor det går: «Catch 22» fungerer best når den nærmer seg splatterestetikken, som i scenen der feltlegen forsøker å amputere et bein gjennom et vindu. Foto: Grethe Nygaard, Rogaland teaterHei hvor det går: «Catch 22» fungerer best når den nærmer seg splatterestetikken, som i scenen der feltlegen forsøker å amputere et bein gjennom et vindu. Foto: Grethe Nygaard, Rogaland teater

Catch 22

Rogaland Teater

Av Joseph Heller

Regi og oversettelse: Yngve Sundvor

Kostyme: Helena Marie Andersson Lyd: Andreas Veire, Arlid Lægreid og Frode Ytre-Arne

Scenograf: Arne Nøst

Lys: Trygve Andersen

Tittelen på Joseph Hellers satiriske krigsroman «Catch-22» fra 1961 er blitt et begrep. En «catch 22» betegner et paradoks der det å utføre en regel blir gjort umulig på grunn av en motstridende hake. At begrepet har satt seg fast, kommer av det absurde og gjenkjennelige i byråkratiske hindre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Teater

Teater

Stormen

Ei oppsetjing med klår tematikk, men ei ikkje like klår forteljing bak.

Teater

Loke

Mytisk, mytologisk og litt mystisk, men først og fremst sanseleg og opplevingsrikt.

Teater

Den ­uendelege historia

Aldri før har jeg sett en ­familieforestilling som stoler så mye på kunstens kraft og barns evne til meddiktning.