Teater

Sjefspa­ra­dokset

Rogaland Teaters «Catch 22» er tro mot prosjektets kjerne, men kunne ha bitt hardere fra seg.

Julie Rongved Amundsen
Hei hvor det går: «Catch 22» fungerer best når den nærmer seg splatterestetikken, som i scenen der feltlegen forsøker å amputere et bein gjennom et vindu. Foto: Grethe Nygaard, Rogaland teaterHei hvor det går: «Catch 22» fungerer best når den nærmer seg splatterestetikken, som i scenen der feltlegen forsøker å amputere et bein gjennom et vindu. Foto: Grethe Nygaard, Rogaland teater

Catch 22

Rogaland Teater

Av Joseph Heller

Regi og oversettelse: Yngve Sundvor

Kostyme: Helena Marie Andersson Lyd: Andreas Veire, Arlid Lægreid og Frode Ytre-Arne

Scenograf: Arne Nøst

Lys: Trygve Andersen

Tittelen på Joseph Hellers satiriske krigsroman «Catch-22» fra 1961 er blitt et begrep. En «catch 22» betegner et paradoks der det å utføre en regel blir gjort umulig på grunn av en motstridende hake. At begrepet har satt seg fast, kommer av det absurde og gjenkjennelige i byråkratiske hindre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Teater

Teater

Vandringer til Falstad

«Vandringer til Falstad» løftar fram ein kvardagsleg krigshelt. Diverre druknar heilskapen i ein litt for omstendeleg detaljrikdom.

Teater

Pippi Lang­strøm­pe

Akrobatisk og energisk Pippi i ei tett og underhaldande framsyning.

Teater

Antropolis

Kylling stekt i sanntid og sjenerøse mengder teaterblod (eller er det rødbetsuppe?) hører med når Det Norske Teatret serverer femretters gresk tragedie.