Teater

Spektakulært fantasirike

Aldri før har jeg sett en ­familieforestilling som stoler så mye på kunstens kraft og barns evne til meddiktning.

AMBISIØST: Fortelling, bilder, musikk, scenografi, visuell design og filosofi sammenføyes til én ambisiøs helhet i «Den uendelege historia». Her er Ina ­Svenningdal i hovedrolla. Foto: Siren Høyland Sæter, Det Norske TeatretAMBISIØST: Fortelling, bilder, musikk, scenografi, visuell design og filosofi sammenføyes til én ambisiøs helhet i «Den uendelege historia». Her er Ina ­Svenningdal i hovedrolla. Foto: Siren Høyland Sæter, Det Norske Teatret

Den ­uendelege historia

Det Norske Teatret, Oslo

Av Michael Ende, dramatisert av John von Düffel

Regi: Peer Arne Perez Øian

Oversettelse: Runa Kvalsund

Scenograf: Arne Nøst

Kostyme: ­Bianca ­Deigner

Med: Ina Svenningdal, Francisco Kalle Navarro, Gard Skagestad, Rafid Arsalan Islam, Iben Alida Carlsen m.fl.

Hvor førende er en voksen teaterkritikers nostalgi når det er kritikerens egne favorittfortellinger fra barndommen som spilles ut på scenen? Påfallende ofte møter jeg kjære historier fra min egen barndom som familieforestillinger på landets hovedscener: Ronja Røverdatter, Peter Pan og Pinocchio – for å nevne noen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Teater

Teater

Britt-Marie var her

I denne litt uferdige framsyninga ser vi at det aldri er for seint å forsyne seg av livet.

Teater

Macbeth

Nationaltheatrets «Macbeth» er retningsløs og full av innfall, men har gode skuespillere.

Melding

Itj no’ knussel

«Itj no’ knussel» slit med for mange tema og manglande retning.