Teater

Spektakulært fantasirike

Aldri før har jeg sett en ­familieforestilling som stoler så mye på kunstens kraft og barns evne til meddiktning.

AMBISIØST: Fortelling, bilder, musikk, scenografi, visuell design og filosofi sammenføyes til én ambisiøs helhet i «Den uendelege historia». Her er Ina ­Svenningdal i hovedrolla. Foto: Siren Høyland Sæter, Det Norske TeatretAMBISIØST: Fortelling, bilder, musikk, scenografi, visuell design og filosofi sammenføyes til én ambisiøs helhet i «Den uendelege historia». Her er Ina ­Svenningdal i hovedrolla. Foto: Siren Høyland Sæter, Det Norske Teatret

Den ­uendelege historia

Det Norske Teatret, Oslo

Av Michael Ende, dramatisert av John von Düffel

Regi: Peer Arne Perez Øian

Oversettelse: Runa Kvalsund

Scenograf: Arne Nøst

Kostyme: ­Bianca ­Deigner

Med: Ina Svenningdal, Francisco Kalle Navarro, Gard Skagestad, Rafid Arsalan Islam, Iben Alida Carlsen m.fl.

Hvor førende er en voksen teaterkritikers nostalgi når det er kritikerens egne favorittfortellinger fra barndommen som spilles ut på scenen? Påfallende ofte møter jeg kjære historier fra min egen barndom som familieforestillinger på landets hovedscener: Ronja Røverdatter, Peter Pan og Pinocchio – for å nevne noen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Teater

Teater

Takk for livet – en hyllest til Håkon Banken

Hyllesten til artisten Håkon Banken er ei varm lita framsyning, men også eit viktig brubyggjingsprosjekt.

Teater

Gitar­mannen

Med kraftfulle grep spør «Gitarmannen» på Den Nationale Scene korleis ein finn sitt kall – og blir ved det.

Teater

Kommunion

Eksistensialismen i Lars Noréns «Kommunion» forsvinner i Det Norske Teatrets oppsetning.