Teater

Spektakulært fantasirike

Aldri før har jeg sett en ­familieforestilling som stoler så mye på kunstens kraft og barns evne til meddiktning.

AMBISIØST: Fortelling, bilder, musikk, scenografi, visuell design og filosofi sammenføyes til én ambisiøs helhet i «Den uendelege historia». Her er Ina ­Svenningdal i hovedrolla. Foto: Siren Høyland Sæter, Det Norske TeatretAMBISIØST: Fortelling, bilder, musikk, scenografi, visuell design og filosofi sammenføyes til én ambisiøs helhet i «Den uendelege historia». Her er Ina ­Svenningdal i hovedrolla. Foto: Siren Høyland Sæter, Det Norske Teatret

Den ­uendelege historia

Det Norske Teatret, Oslo

Av Michael Ende, dramatisert av John von Düffel

Regi: Peer Arne Perez Øian

Oversettelse: Runa Kvalsund

Scenograf: Arne Nøst

Kostyme: ­Bianca ­Deigner

Med: Ina Svenningdal, Francisco Kalle Navarro, Gard Skagestad, Rafid Arsalan Islam, Iben Alida Carlsen m.fl.

Hvor førende er en voksen teaterkritikers nostalgi når det er kritikerens egne favorittfortellinger fra barndommen som spilles ut på scenen? Påfallende ofte møter jeg kjære historier fra min egen barndom som familieforestillinger på landets hovedscener: Ronja Røverdatter, Peter Pan og Pinocchio – for å nevne noen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Teater

Teater

Peeropolis

Ei musikalsk reise inn i Peer Gynts indre – ny­­­­skapande og annleis, men likevel tru mot Ibsens tekst.

Teater

Mina og Grise­fis­ken

Underhaldande og i overkant mangslungen familiemusikal med alvorlege undertonar.

Teater

Spelet om Heilag Olav

Allereie på 1960-talet meinte arrangørane på Stiklestad at manuset til «Spelet om Heilag Olav» var for dårleg. Er det ikkje på høg tid å gjere noko med det?