I pc-ens tidlige periode ble det stadig lansert nye skjermsparere, programmer som koplet automatiske bevegelser inn over skjermen. Fra 1990-tallet husker jeg vagt en flokk skater, også kalt rokker, med brystfinner formet som vinger, i flimrende, drømmeaktige bevegelser. På skjermen svømte de liksom i et lukket kar, et akvarium. Rokkene skulle ingen steder, de kunne likne undersjøiske engler, dømt til å holde seg innenfor skjermens rammer.
En syntetisk rokke og et barn som ikke ble til, danner inngangen til Dan Andersens gåtefulle diktbok.
Flytende mening
