Dagboka

Civita

Civita-leiar Kristin Clemet er veldig irritert på den venstrevridde podkasten Mimir & Marsdal. Ho tykkjer at dei gir seg ut for vere spørjande og opne, men i realiteten berre er ein propagandakanal for den radikale venstresida. Nokre vil kanskje hevde at den skildringa også hadde passa ganske bra på viss tenketank på borgarleg side. Uansett tenkjer eg at det å vere drøftande og open ikkje er motstridande med det å ha eit godt fundert politisk utgangspunkt (det trur eg ikkje Clemet meiner at det er heller).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Kjærlighet

I 1987 giftet Anne Katrine Parow seg med Axel Buch på idylliske Røros. Problemet var bare at dette må regnes som et klart brudd med valgløftet til Arbeiderpartiet i Trondheim ved lokalvalget i 1983. Parow var ordfører for Ap, og Buch var tidligere ordfører for Høyre. Begge stilte som ordførerkandidat for sitt parti, og Parow gikk til valg med slagordet «heller trikk enn Buch». Det stemmer nok sikkert at valgløftet heller gjaldt hvem som skulle bekle ordførerkjedet, og ikke hvem en skulle gifte seg med. Selv for den apolitiske byen Trondheim hadde det vært litt i overkant å gå til valg på hvem en skulle ta som ektefelle. Trikken,som seinere skulle dominere trondheimspolitikken, gikk Parow inn for å legge ned. For etter valget ble hun ordfører, med Buch som vara.

Vatn

Det reine og gode drikkevatnet som kjem inn i norske heimar, tar dei fleste som ei sjølvfølge. I mange andre land smaker vatnet klor. I andre land er det farleg å drikka vatn direkte frå springen. Med ujamne mellomrom kjem det forureina drikkevatn også ut springane her til lands. Giardia-skandalen i Bergen i 2004 og Campylobacter-skandalen på Askøy i 2019 hadde store konsekvensar for folk. Nyleg gjekk alarmen i Høyanger ved Sognefjorden. Drikkevatnet til rundt 700 av hushaldningane i kommunen har i lang tid innehalde for mykje aluminium. Kor skadeleg dei påviste verdiane av aluminium i drikkevatnet har vore, kan ikkje helsestyresmaktene gi eit godt svar på.

Telling

Staten krevde tvangstelling av reinflokken til ­distrikt 13 Lagesduottar i Finnmark. Resultatet ble at staten selv gikk ned for telling. I 2022 vedtok Statsforvalteren i Troms og Finnmark at flokken skulle telles med tvang. De stolte ikke på reineiernes tall og mente flokken var 50 prosent større enn de 10.000 dyrene som var tillatt. Myndighetene gikk til verks med innleide ­helikoptre, snøscootere og store statsansatte ­mannskaper. Tellingen gikk helt over styr, og resultatet ble en utgift på 18 ­millioner kroner, tidenes desidert dyreste. 7 millioner av dette ble sendt som krav til reineierne, som nektet.