Essay

Et bulder fra sør

I 2019 var amapiano overalt i Sør-Afrika – den samme musikken som folk nå danser til på klubber over hele verden, også i Oslo.

BRENNHETT: Kamo Mphela og dansere under tidenes første South African Amapiano Music Awards i 2021. Foto: Oupa Bopape/Gallo Images via GettyBRENNHETT: Kamo Mphela og dansere under tidenes første South African Amapiano Music Awards i 2021. Foto: Oupa Bopape/Gallo Images via Getty

Da jeg landet i Cape Town i Sør-Afrika i desember 2019, hadde jeg en viss idé om hva slags musikk jeg kom til å høre der. Moderne klubbmusikk-uttrykk som afrohouse og den enda råere og mer minimalistiske sjangeren gqom – begge fra Sør-Afrika – var allerede globalt etablerte. Jeg ville prøve å forstå hvordan disse musikkformene evnet å krysse kontinenter og kulturelle skillelinjer. Men jeg var ikke forberedt på at den musikken som skulle komme til å treffe meg hardest, var en myk, sexy og samtidig grov sjanger, en som ennå ikke hadde krysset landegrensene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.