Susanne Sundfør grev djupt etter røter på nye «Blómi» – og prøvar å finna ut av ei åndeleg lengt.
Inn ei dør, inn eit rom, gjennom ein gang, opp ei trapp, gjennom eit rom, bak ei dør, og inst i eit strigla seminarrom sit ho, Susanne Sundfør, vakta som ein nasjonalskatt av folka på Warner. Ho ser ut som ein nasjonalskatt òg, kan ein hevda: smilande, ei kremkvit silkeskjorte, perlesmykke, gullringar på fingrane. Folka rundt ho verkar hakket meir stressa enn Sundfør sjølv. Er pressetrykket stort, internasjonalt òg?
Allerede abonnent? Logg inn
Den plagede kunstneren på det store lerretet.
«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.
Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.