Susanne Sundfør grev djupt etter røter på nye «Blómi» – og prøvar å finna ut av ei åndeleg lengt.
Inn ei dør, inn eit rom, gjennom ein gang, opp ei trapp, gjennom eit rom, bak ei dør, og inst i eit strigla seminarrom sit ho, Susanne Sundfør, vakta som ein nasjonalskatt av folka på Warner. Ho ser ut som ein nasjonalskatt òg, kan ein hevda: smilande, ei kremkvit silkeskjorte, perlesmykke, gullringar på fingrane. Folka rundt ho verkar hakket meir stressa enn Sundfør sjølv. Er pressetrykket stort, internasjonalt òg?
Allerede abonnent? Logg inn
Bat Records tok ingen hensyn.
Suno er den største plattformen for generativ KI i musikk, med over 100 millioner brukere. Det har gått to siden de ble saksøkt av Universal, Sony og Warner – de tre store plateselskapene – for å ha trent sin KI-modell på opphavsrettslig beskyttet musikk, stort sett rippet fra Youtube. I fjor høst brøt Warner ut og gjorde en lisensavtale, mens Universal og Sony så sent som forrige uke utvidet sine søksmål. Et annet mye omtalt søksmål er seieren som tyske Gema (tilsvarer Tono i Norge) vant i sommer, i en dom som fastslår at Suno har krenket opphavsretten gjennom ulisensiert bruk av musikk. Saken omhandlet en eldre modell (versjon 3) av Suno, som greide å generere nesten likelydende kopier av originallåter. Men hva skjer? Den 12. august kom nyheten om at verdens fjerde største musikkselskap BMG har inngått en global lisensavtale med Suno. Suno innfører (høyst nødvendige) begrensninger på hvor mange sanger brukerne kan laste opp på strømmetjenester, og de har i sine blogginnlegg begynt å poengtere at de vil samarbeide med bransjen og rettighetshavere.
Det folkemusikalske ved Edvard Grieg videreutvikles enda mer.