Over hele landet ligger nå flere hundre store gårdsbruk til salgs. Det dreier seg om eiendommer på flere tusen mål, med moderne driftsbygninger, melkekvoter og ofte også melkekyr, sauer, høns og griser inkludert i handelen.
– Det er flere store eiendommer til salgs nå enn det jeg kan huske, sier mekler Hanne Tegneby i Tegneby & Grønnerød Landbruksmegling. Hun har vært i bransjen i 25 år. I fjor solgte selskapet rundt 200 landbrukseiendommer.
Hun mener årsakene til salgstoppen kan være mange. Neste generasjon ønsker ikke ansvaret som ligger i det å overta et stort gårdsbruk, kanskje siden de har utdannet seg bort fra bondeyrket og funnet en livsledsager som ikke vil flytte fra byen.
– Det er mange følelser knyttet til et salg. Dagens drivere har som mål å overlate eiendommen til neste generasjon i bedre stand enn da de selv overtok og så opplever de at gården må selges ut av familien, sier Tegneby.
Vil velge kjøper
– Samtidig har jeg inntrykk av at det har blitt mer stuerent å selge en landbrukseiendom, og at det er aksept for at andre enn odelsjenta eller -gutten kan overta, sier hun.
Tegneby har flere eksempler på at de som selger selv ønsker å velge kjøper, uavhengig av hvem som har høyeste bud. De vil på en måte kvalitetsgodkjenne den neste bonden på familiegården.
Eiendomsmekleren kan fortelle at det ikke alltid er like lett å få solgt de store gårdene, spesielt de med mange husdyr.
Eieren får lite igjen sett i forhold til de investeringene og arbeidstimene som er lagt ned. Handelen skjer i henhold til strenge konsesjonsregler, der myndighetene har priskontroll og pålegger eier bo- og driveplikt.
I dag er Tegneby med på overtakelsen av en stor gård i Lier for drøyt 20 millioner, og på Mysen selges det nå en landbrukseiendom for cirka 40 millioner. Men jevnt over er prisene på de store gårdene lave sett i forhold til bygningsmasse, teknisk utstyr, dyrket jord, skog og utmark.
– Småbruk selges som bare det, og med god beliggenhet kan prisene bli hyggelige for selger. Skogseiendommer selges også lett, men på eiendommer med besetning; melkekyr, griser og sauer, kan salget ta lengre tid, sier hun.
Dattera kom hjem
Gårdbruker Pål Haugstad (72) i Venabygd i Ringebu har drevet gårdsbruk med melkeproduksjon hele sitt liv. Han overtok selv gården etter sine foreldre. Nå er han glad for at dattera Kari Marte har tatt med seg mann og barn og flyttet hjem for å overta gårdsdrifta.
– Det er ingen selvfølge lenger at neste generasjon lenger vil overta, sier han.
Haugstad var tidligere leder i Norges Bondelag, og han har med noe bekymring merket seg at det nå er svært mange store gårdsbruk til salgs.
– Det dreier seg om viktige bedrifter i lokalsamfunnet. Det at det produseres mat er vesentlig både for hver enkelt av oss og for landets selvforsyning, sier han. Haugstad mener det er flere grunner til at store landbrukseiendommer nå selges ut av familiene.
– Når nåværende driver blir godt voksen, og ingen av barna ønsker å overta, blir neste skritt salg. Vi vet at kostnadene i landbruket er høye, investeringsnivået likeså, sier han.
Haugstad viser til myndighetenes krav om løsdriftsfjøs innen 2034, og at det vil koste et tosifret millionbeløp å innfri dette kravet.
Prisene til værs
– I løpet av de siste årene har vi sett at prisen på kunstgjødsel, strøm og diesel har gått rett til værs, og økonomien i landbruket preges av det, sier han.
Haugstad er selv medeier i en samdrift der fire gårdeiere gikk sammen om et stort løsdriftsfjøs. I slike tilfeller kan overgangen til neste generasjon bli krevende, og da kan felleseiet heller bli enig om å selge.
Pål Haugstad mener myndighetene gjennom landbruksoppgjøret kan legge føringer for bøndenes inntektsnivå. Han minner om at det å drive en gård med husdyr innebærer forpliktelser og ansvar, og i perioder svært lange arbeidsdager. Selv eiere av store gårder har måtte ha andre inntekter for at økonomien skal gå rundt.