– Vi er veldig skuffa, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.
I går la regjeringen, med kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) i spissen, fram et forslag til en ny boklov.
Målet med loven er å få til en forutsigbar regulering av det norske bokmarkedet, som fram til nå har vært styrt av en frivillig bransjeavtale mellom forleggere og bokhandlere – også kjent som Bokavtalen.
Et av de viktigste elementene i bokloven er fastprisordningen på bøker. Regjeringen ønsker nå at det skal være rullerende fastprisperiode på 12 måneder for alle formater. Den nye bokloven legger altså opp til en lengre periode med faste priser på bøker enn hva tilfellet er i dag.
Det er forlagene som bestemmer hvor mye ei bok skal koste i denne fastprisperioden, uavhengig av hvor boka selges.
Forhandler innkjøpspris
Samtidig har forlagene og bokhandlerne anledning til å forhandle om innkjøpspriser seg imellom – uten at det skal få konsekvenser for sluttprisen kunden betaler.
Ofte ligger bokhandelkjedenes innkjøpspris på rundt 50 prosent av det kundene må ut med.
Nå ønsker regjeringen å regulere disse rabattene gjennom den nye bokloven. De foreslår et makstak og en minimumssats for innkjøpsrabattene fra forlag til bokhandler.
Det får direktør i Bokhandlerforeningen Anne Schiøtz til å reagere.
– Det er oppsiktsvekkende og dypt bekymringsfullt at regjeringen foreslår å innføre et så inngripende tiltak som avanseregulering, uten å kunne dokumentere verken behovet for eller konsekvensene av dette, sier hun.
– Vil ramme bokhandlere
Det blir ikke oppgitt noe makstak på disse rabattene i selve loven, for dette ønsker regjeringen heller å nedfelle i forskriftene.
Bakgrunnen for dette er bekymringer for den økte maktkonsentrasjonen i norsk bokbransje. Begge de to store bokhandelkjedene i Norge Ark og Norli er helt eller delvis eid av forlag. Til sammen kontrollerer de over 60 prosent av bokhandlene i Norge.
Ifølge Kulturdepartementets vurderinger innebærer dette «et økende press på rabattnivået mellom forlag og bokhandel», hvor da spesielt små og mellomstore forlag er utsatt.
Schiøtz er på sin side tydelig på at det ikke finnes et behov for avanseregulering i dagens bokmarked. Hun viser til at Norge allerede har et velutviklet bokhandlernett og mange forlag som sikrer at bøkene når ut til leserne i hele landet.
Schiøtz frykter at rabattene vil bli presset nedover slik at de som forhandler bøker, blir sittende igjen med dårligere inntjening.
– Dette vil ramme bokhandlere i hele landet, og gi et dårligere tilbud og særlig i distriktene.
Frykter for bredden
Også Mads Nygaard, forlegger og konsernsjef i Aschehoug, er skeptisk til at avanseregulering blir en del av bokloven.
– Årsaken til at vi har advart mot avanseregulerende tiltak, er at vi frykter dette kan gjøre det vanskeligere for bokhandlerne å satse på bredden i boktilbudet. Kort sagt at de i større grad må prioritere bestselgere for å sikre inntjening, sier Nygaard som understreker at han ennå ikke har studert den endelige proposisjonen i detalj.
Aschehoug sitter for øvrig på majoriteten av aksjene i bokhandelkjeden Norli.
– Er det ikke en fare for at de mindre forlagene kan bli skvist av bokhandelkjedene uten avanseregulering, Nygaard?
– Det er sunt at vi har et kritisk blikk på maktkonsentrasjonen i norsk bokbransje, men jeg frykter at en avanseregulering kan virke mot sin hensikt. Heller ikke de mindre forlagene vil være tjent med at norske bokhandlere må prioritere lønnsomme bestselgere og andre varer enn bøker på bekostning av bredden.
Har krevd høy rabatt
Samtidig finnes det flere historiske eksempler på at små forlag har blitt presset av de store bokhandelkjedene på rabatter.
Sommeren 2016 skrev Klassekampen om Falck Forlag, som ifølge forlegger Christer Falck, hadde fått beskjed fra Tanum bokhandlerkjeden om at de ønsket å sitte igjen med 55 prosent av salgssummen til en av Falck Forlags titler.
Og høsten 2008 uttalte forlegger Arve Juritzen til Aftenposten at «de store kjedene krever mellom 50 og 70 prosent i rabatt når de kjøper inn større antall».
Per Nordanger er forlagssjef i Spartacus, og han mener avanseregulering er helt nødvendig.
– De grenseløse rabattene i dagens marked øker faren for en ytterligere konkurransevridning, sier han og legger til:
– Nå blir det spennende å se hvordan rabattkoridoren blir, det bør være et visst spenn mellom maks- og minimumsrabatt.