Antallet barn og unge som trenger hjelp fra barnevernet, har skutt i været. Det har ført til et enormt press på akuttkapasiteten i Oslo.
I 2022 ble i gjennomsnitt 54 prosent av barnevernets akuttkapasitet for ungdom i Oslo tatt i bruk. Siden nyttår har det ligget jevnt på 100 prosent. Institusjonene er stappfulle, og systemet som skal hjelpe barn og unge med akutt behov, er på bristepunktet.
Barnevernsansatte Klassekampen har snakket med, forteller om barn og ungdom som er på akuttinstitusjoner i flere uker, og i enkelte tilfeller måneder, uten å bli sendt videre.
Kapasiteten på beredskapshjem for ungdom er sprengt. Langtidsinstitusjoner som ikke er rustet for akutte tilfeller, er satt i beredskap for å ta inn unger som er hentet rett fra gata eller ut av voldelige hjem. Ansatte tar på seg ekstra mye jobb fordi man ikke får fylt opp vaktlistene.
Aldri vært så ille
– Vi er veldig bekymret over situasjonen, sier Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.
– De ansatte i barnevernet strekker seg langt for å gi alle den hjelpa de trenger, men det er et veldig stort trykk på tjenestene. Risikoen er at barn og ungdom ikke får hjelpa de trenger, når de trenger den.
Nå trykker byråden på alarmknappen. Torsdag kveld sendte hun og Barne- og familieetaten (BFE) i Oslo, som er ansvarlig for akutt-tilbudet, brev til både barnevernsledere og bydelsdirektører hvor de varsler om den pågående krisa.
I brevet skriver de at situasjonen har blitt gradvis forverret siden januar i år. Både Ungdomsakutten og Villa Krogh, akuttinstitusjonen for barn, har vært fylt opp over lengre tid.
«Akuttkapasiteten har også tidligere vært høyt belagt i kortere perioder, men aldri over så lang tid som nå», skriver direktør for BFE Lennart Hartgen og Elin Mangnes, direktør for akuttilbudet, i brevet.
– Dette er en ny situasjon. Vi er kjempebekymret. Det er grunn til å rope varsko, sier Eidsvoll.
Et nasjonalt problem
Oslo er ikke aleine om å ha kapasitetsutfordringer. Mange steder i landet har det vært krise lenge.
Allerede i fjor sommer begynte flere regioner å varsle om store kapasitetsutfordringer. I januar sendte ledernettverket for Barnevernsvaktene et brev til barne- og familiedirektoratet og landets statsforvaltere om situasjonen.
– Etter pandemien opplever vi at det er mange barn og ungdommer som sliter mer enn før. Det er flere som sliter psykisk, og flere trenger akutt hjelp. Dette er en nasjonal utfordring. Jeg er redd pandemien har større konsekvenser enn vi har sett for oss, sier Eidsvoll.
Tidligere i mars skrev Adresseavisen at barnevernet i Trøndelag i åtte tilfeller har måttet la barn bli værende i hjem der det var fattet vedtak om at de skulle hentes ut, fordi det ikke fantes kapasitet til å ta imot dem. Andre barn har blitt innlosjert på hotell eller måttet overnatte på glattcelle. BFE i Oslo hadde ikke kapasitet i går til å svare på om lignende avvik har skjedd i Oslo grunnet presset på tjenestene.
Ettervirkninger av pandemien er ikke det eneste som skaper utfordringer. I brevet fra BFE slås det fast at det er flere årsaker til den pågående krisa i Oslo. Ungdommer som plasseres akutt, oppholder seg lengre på ungdomsakutten enn tidligere. De skriver at dette særlig gjelder ungdom med alvorlige atferdsvansker, som skal videre til behandlingstiltak.
Det er en konsekvens av at det nasjonalt er mangel på egnede behandlingsplasser, særlig for eldre ungdom mellom 17 og 18 år. Det pekes også på at flere av disse ungdommene har store utfordringer knytta til psykiatri og rus.
Etaten viser til at det er for få døgnplasser innenfor rusomsorg og psykisk helse. Når ungdom skrives ut fra døgnopphold i psykiatrien, forventes det at de får et tilbud på barneverninsitusjon. Ettersom presset i barnevernet er nasjonalt, er det i stor grad opp til kommunene å finne plass, og det er færre muligheter til å benytte seg av private og statlige institusjoner.
I tillegg skaper endringer i Barnevernloven utfordringer. Fra 1. januar i år ble kompetansekravet til ansatte ved barnevernsinstitusjoner forsterket. Kravet innebærer at alle nyansatte minst skal ha utdanning på bachelornivå. Det skaper utfordringer for dagens bemanning:
«I den akutte situasjonen vi er i nå gjør dette kravet det utfordrende å bemanne opp raskt og fleksibelt etter behov», står det i brevet.
«Dette er en ny situasjon. Vi er kjempebekymret.»
— Sunniva Holmås Eidsvoll, oppvekstbyråd i Oslo
Iverksetter tiltak
Barne- og familieetaten har i samråd med byråden satt i verk en rekke hastetiltak.
- Det hasteopprettes en ny akuttinstitusjon. Det er også igangsatt mer langsiktig arbeid med å utvide kapasiteten på eksisterende institusjoner.
- Barne- og familieetaten har kontaktet flere av bydelene for å finne løsninger som kan gjøre at barn blir flyttet raskere ut av akuttinstitusjoner.
- Ideelle aktører er kontaktet for å framskaffe flere institusjonsplasser.
BFE skal kontakte Barne- og familiedepartementet for å be om å gi dispensasjon fra nye kompetansekrav som gjør det vanskelig å få nok bemanning.
– Dere ber om unntak fra kompetansekravet, Eidsvoll. Betyr det at det var feil å innføre endringen?
– Nei. Vi er veldig positive til det nye kompetansekravet, men nå er vi i en ekstraordinær situasjon hvor vi må oppbemanne raskt, og da ser vi at det skaper det noen utfordringer, sier byråden fra SV.
Hun forteller at det særlig er nattevakter og helgevakter som har vist seg krevende å fylle med det nye regelverket.
– Presset på tjenestene har vart i flere måneder. Tror dere dette er forbigående, eller er det en varig økning?
– Grunnen til at vi er så bekymret, er at vi er usikre på akkurat det der. Jeg håper at dette ikke vil vedvare, men jeg er redd for at vi går inn i en periode med mange barn og unge som vil slite over lengre tid, sier Eidsvoll.
