Moldejazz, 1998: Jeg gjør min debut som platespillende solist i Nils Petter Molværs Khmer-band. På scenen, famlende i et blått mørke, finner jeg ikke vinylen jeg skal bruke som lydstrekk på et avtalt parti. Tida renner ut, jeg må komme opp med noe, og det i en heseblesende fart. Jeg griper tak i mikrofonen jeg har montert i mikseren, tar mine husnøkler i hende og entrer solopartiet. I håp om å skape en kul perkussiv effekt, klimprer jeg nøklene nervøst inn i mikken og lar det stå til. Man utøver ikke nødvendigvis stor kunst med klimprende nøkler, men i jazzen er vel alt lov, tenker jeg.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
