Suklein Bashir erfarte tidlig hvilken makt utenforblikket kan ha.
Han viser oss porten til bakgården der han vokste opp, et par steinkast fra Grønlands torg. Da han var rundt 16 år, stormet han mot denne porten sammen med et par kompiser. En av dem hadde blod på genseren. De kom løpende fra Grønlands torg, der de hadde slåss mot noen gutter fra Furuset. På fortauet like ved inngangsporten sto det en journalist. Hun spurte hvilken gjeng de tilhørte.
Før denne dagen hadde Bashir aldri tenkt på seg selv som medlem av en gjeng. Det skulle raskt forandre seg.
– En av kompisene mine rettet seg i ryggen og sa stolt til journalisten: «Vi er Grønlandsgutta.»
Kjærlighet til området
Torsdag skrev Klassekampen at politiet har identifisert seks områder i Oslo som såkalt «utsatte områder». Et av dem er Grønland, der Bashir har levd det meste av sitt liv. Han vokste opp med fire eldre brødre i en bygård i Nordbygata. Som voksen fortsatte han å bo i den samme gata fram til han ble 29 år. De siste årene har han bodd på Stovner og i Ullensaker.
– Jeg har veldig mye kjærlighet til dette området. Jeg kommer hit flere ganger i uka, sier Bashir og viser oss underarmen sin.
Der har han tatovert «Grønland» i store gotiske bokstaver.
Grønlandsgutta var ikke en kriminell gjeng i utgangspunktet, men ble det. I tabloidavisene fikk de samme status som Holmliagjengen og Furuset Bad Boys.
Slik Bashir presenterer det, lå det ingenting kriminelt til grunn for slåssingen den dagen på Grønlands torg. De var ungdommer fra hvert sitt område som gikk på samme videregående, og var kommet i krangel om noe bagatellmessig.
– Hadde vi vært gutter fra Montebello som hadde en konflikt med noen andre gutter på vestkanten, ville ingen kalt det gjengoppgjør, sier Bashir.
Han mener mediene har mye av ansvaret for tilblivelsen av gjengene på 1990- og 2000-tallet. Han er glad for at både politi og media i dag er forsiktige med å bruke gjengnavn og på den måten gi kriminelle status.
Bashir ga seg mens leken var god. Han jobber som eiendomsutvikler, og har jobbet ti år i Posten. Han ber om å ikke bli kalt eks-kriminell. Han er ikke domfelt. Han har ikke sittet inne, men han har venner som har gjort det. Noen av dem ble drapsmenn.
– Det som reddet meg, var familien, religionen og det at jeg fikk egen familie, sier han og fortsetter:
– Det kom til et punkt der jeg tenkte: Jeg vil ikke leve av at folk er redde for meg. Jeg vil at folk skal elske meg eller respektere meg. Ikke være redde meg.
Brukte onkelens adresse
Bashir rager nesten to meter over bakken. På vår korte tur fra hans gamle bygård, via Motzfeldsgate til Klassekampens lokaler i Grønland 4, er det flere som hilser og tar seg til brystet.
Han har ingen dramatisk historie han skal selge, eller en organisasjon han skal fronte. Han representere bare seg selv. Grunnen til at Bashir vil i avisa er muligheten til å påvirke en ungdom fra et såkalt utsatt område i en positiv retning.
– Selv om området ditt blir sett på som et gangsterområde, så trenger ikke du å bli gangster, sier han.
Han vet veldig godt at det er mye lettere for en som vokser opp i et slikt område å ta feil valg, enn det er for en som vokser opp i en såkalt bedrestilt bydel.
Han tar Chirag fra Karpe som eksempel. Han vokste opp på Hovseter på vestkanten i Oslo.
– Det var ikke mangel på rappere eller folk med kreativitet her da jeg vokste opp, men fordi de bodde her og ikke på vestkanten, så ble de ikke til Karpe, sier Bashir.
Da han fikk sin første jobb på McDonalds brukte han onkelens adresse fra Manglerud. Da ble han innkalt til intervju. Da han søkte fra Nordbygata, 0182 Oslo, fikk han ikke svar.
Muligheter
Gruppeleder for Rødt i Oslo bystyre, Siavash Mobasheri gikk lørdag hardt ut mot Oslopolitiet. Han mener politiet ikke har noe å lære av svensk politis satsing mot utsatte områder.
Bashir er enig. Han frykter en slik satsing vil føre til at svartmalingen av visse områder forsterkes.
– Ungdom i Oslo hører på svensk rap. De vet hva utsatt område betyr. Hvis vi skal bruke samme modell her, da sier vi at dette er Gotham City – og nå trenger vi Batman. Vi må heller si at Grønland er et av de fineste områdene. Her er det masse fargerike folk og mye bra.
Han bruker mye av fritida si med ungdom på Grønland og Tøyen. Særlig om somrene. Da er det mange som ikke har noe å gjøre. Bashir organiserer fotballkamper og noen ganger turer. Ungdommene gir ham tillit fordi de vet at han gjør det av kjærlighet. Ikke fordi det er en jobb.
Noe av det han prøver å fortelle dem er at det er muligheter i Norge.
– De ser filmer og TV-serier og hører på rap om folk som blir gangstere fordi de ikke har noe valg. Det kan være sant i USA, eller London. Til og med i Sverige, kan det være sant. Men vi er i Norge. Det grunnleggende er ivaretatt.
– Framtida vår
Politiet har sagt at de skal slå ned på rekruttering av barn og unge til salg av narkotika, og ha mer våpenkontroll. Men vel så viktig er det forebyggende arbeidet som er blitt styrket med mange stillinger. De vil også samarbeide tett med kommunen og bydelene. Bashir mener det er veldig bra at det satses på jobber til ungdom. Han tviler heller ikke på at de som jobber med å løfte disse områdene har mange gode intensjoner.
– Det som funker, er når du snakker rett til ungdommene sånn at det treffer dem i hjertet. Da føler de at her er det en kar som bryr seg. Men det må være ekte. De må ikke føle at de er en del av et prosjekt. Da føler de seg som dyr i en dyrehage. Det siste du vil som menneske, er å være den hamsteren som kommunen, områdeløftet og politiet skal observere og teste ut tiltak på, sier Bashir.
Dette er hans beste råd:
– Ikke undervurder ungdommen. Aldri gjør det. Husk at det er framtida vår. De nasjonene som ikke klarer å respektere sin yngre generasjon, de går det til helvete med. Vi må bygge dem opp uten å forhåndsdømme eller stakkarsliggjøre dem.